LILLEAKER: – Men vi har en rekke meget spennende stortingsvalg bak oss, fortsetter Helljesen og nevner i fleng 1969, 1973, 1977, 1989, 2005 og 2009. Onsdag 27. september klokken 12 skal NRK-veteranen holde foredrag på Ullern kultursenter om hva som nå venter oss på den hjemlige politiske arenaen. Partiene på borgerlig side har begynt sine samtaler. I Arbeiderpartiet er posisjoneringen og maktkampen allerede i gang.
– Mange husker trolig valget i 1977. Statsminister Oddvar Nordli trodde valgnatten at han hadde tapt valget og måtte gå av. Så, etter at den egentlige opptellingen av stemmer var unnagjort, ble det oppdaget at 50 stemmesedler i Nordland, som skulle til Sosialistisk Venstreparti, var plassert på Arbeiderpartiet. Da det var rettet opp, førte det til at Hanna Kvanmo likevel berget plassen sin i Nordland – og Oddvar Nordli var reddet.
Årets skandale
Årets skandale var at alle forhåndsstemmer ikke kunne telles i tide. Siste frist for å avgi forhåndsstemme var fredag før valget. Men, - det er ingen postombæring lørdag. For å være sikker på at alle forhåndsstemmene kom fram, måtte fristen for å regne dem med, vært flyttet til tirsdag klokken 17.00 – altså dagen etter valget. Det skapte en helt unødvendig usikkerhet for opptellingen valgnatten.
– Det kunne vært løst ved å sette siste frist for forhåndsstemmegiving til torsdag før valget.
Sperregrensen
Ved dette valget kom det klart fram at det å klare sperregrensen på fire prosent, er av stor betydning.
– Vi har en slik grense for å gjøre de store partiene styringsdyktige, sier Helljesen. Han satt i Valglovutvalget og gikk selv inn for en sperregrense på tre prosent. I Danmark er den på to prosent. Etter valget har vi sett i media at det er uttrykt ønske om å se på denne grensen på nytt. Er den riktig satt.
Ved dette valget ble det avgitt fler stemmer til alle de andre partiene samlet sett, enn det Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti fikk. Likevel fikk den borgerlige siden flere mandater, men færre stemmer. Ved flere valg har det vært slik at antall stemmer ikke samsvarer med mandatuttelling. Dette slår begge veier.
Utjevningsmandat
Det velges 169 representanter til Stortinget. 19 av mandatene er utjevningsmandater. De er viktige for å få en mest mulig rettferdig representasjon.
– Om fire år er det igjen anledning til å justere mandatfordelingen mellom fylkene. Slik endring kan gjøres ved hvert tredje stortingsvalg.
Antall mandater fastsettes av antall mennesker som bor i fylket og hvor stort fylket er i areal.
– Befolkningsutviklingen gjør at mandatfordelingen derfor må endres fra tid til annen. En slik justering kan skje før neste storingsvalg.
I Oslo og Akershus står det ca. 18.000 stemmer bak hvert mandat. I Finnmark ca. 7.500 stemmer. Mange finner dette urimelig. Hvordan mandatene skal fordeles dersom fylker slås sammen til regioner, er foreløpig ikke endelig avgjort.
– Får vi en slik ny struktur, kan det bli en helt annen fordeling mellom ulike deler av landet vårt enn det vi har i dag, sier Geir Helljesen.