Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.comColourbox.com
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Forskere vil se mer på kvaliteten i barnehagen for de yngste

Kvaliteten på norske barnehager varierer mye, mener forsker Elisabet Solheim. Noe av årsaken kan være at barnehagediskusjonen har vært dominert av spørsmål om kvantitet og antall plasser.

Mandag samler norske og internasjonale forskere seg til en to dager lang barnehagekonferanse i Oslo. De vil konsentrere seg spesielt om hva som innebærer god kvalitet for de yngste barnehagebarna.

– Lenge har debatten i Norge vektlagt spørsmål om kvantitet og å innfri barnehageløftet snarere enn kvalitet i barnehagen, sier forsker og psykologspesialist Elisabet Solheim til NTB.

– Vi har lenge tenkt at vi har verdens beste barnehager her i landet, men kvaliteten varierer mye, sier hun.

Den viktige hverdagen

De siste årene har mye handlet om antall barnehageplasser, gruppestørrelser, antall voksne per barn, utdanning blant de ansatte, hvor stort utearealet er og mye mer. Nylig lanserte regjeringen nettstedet barnehagefakta.no, hvor foreldre kan sjekke nettopp den type informasjon.

Slike strukturelle faktorer er politisk styrt. De er tellbare og derfor ganske enkle å ha oversikt over. Verre er det med det forskerne kaller prosesskvalitet. Det handler om det som foregår daglig i barnehagen og hvordan barnet har det.

Solheim bemerker at det er vanskeligere å måle hvordan de ansatte klarer å ivareta barnets behov. Forskeres observasjon er én måte.

– Mange politikere snakker om å bedre kvaliteten i barnehagene. Men ingen vet hva det vil si. Det vil denne konferansen gi svar på, sier forskningsleder Turid Suzanne Berg-Nielsen ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse i helseregion Øst og Sør, som er en av arrangørene av konferansen.

Lek, trøst og ro

Solheim sier det selvsagt er sammenheng mellom strukturene, eller rammene, og nivået på den relasjonelle kvaliteten i barnehagene. Men hvordan barnet faktisk har det, er vel så viktig som det som kan telles.

I dag går 80 prosent av ett- og toåringene i barnehage, og 97 prosent av tre- til femåringene.

– Det har vært en formidabel økning av de minste barna i barnehagen. God kvalitet for en fireåring er ikke nødvendigvis det samme som for en ett- eller toåring, sier Solheim.

Jo yngre de er, jo mer avhengig er de av hjelp og støtte fra en voksen. De trenger hjelp til å løse konflikter, hjelpes inn i lek, de trenger trøst og å dempe negative følelser. Små barn blir lettere stresset og overveldet og trenger mer ro rundt seg. Og de trenger å bli stimulert og snakket med, forklarer psykologspesialisten.

– God investering

Solheim viser til at mange ansatte selv opplever at de har for lite kompetanse om de yngste og hvordan man best ivaretar dem.

I løpet av de siste ti årene har forskning vist hvordan de første leveårene er enda viktigere enn man tidligere har trodd for hvordan hjernen utformes, ifølge Solheim. Eksempler er hvordan ord formes, hvordan barnet oppfatter strukturer og danner forståelse av omverdenen, om stressmønstre og mye annet.

– Økonomisk sett tror jeg det er lurt å investere penger i god kvalitet i barnehagene fordi det får man så mye igjen for senere, sier hun.

(©NTB)