Med de nye reglene vil politikerne ikke kunne stikke hodet i sanden og si at de ikke har pasienter på venteliste, hvis dette er realiteten. Illustrasjon: Colourbox
Med de nye reglene vil politikerne ikke kunne stikke hodet i sanden og si at de ikke har pasienter på venteliste, hvis dette er realiteten. Illustrasjon: Colourbox
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ventelister kan virke mot strutsepolitikk

Snart skal alle kommuner føre ventelister for sykehjemsplass. Det vil gi politikerne bedre kjennskap til behovene i eldreomsorgen.

Ventelistene vil gi viktig informasjon til dem som har det øverste ansvaret for tjenestetilbudet.

Mange instanser var imot forslaget fra helseminister Bent Høie da det ble sendt på høring, men lovendringene ble vedtatt likevel. De innebærer at alle kommuner må utarbeide kriterier for tildeling av plass på sykehjem og i heldøgns omsorgsbolig i form av forskrift, samt sette på venteliste dem som har fått vedtak, men ikke plass. Dette skal være på plass innen 1. juli.

Ulike motargumenter ble brukt; at kommunen allerede plikter å tildele slike plasser til dem som trenger det, slik at dette ikke innebærer en ny rettighet, og at mer ressurser vil bli brukt på saksbehandling.

I et innlegg i Kommunal Rapport i forrige uke tok interessepolitisk direktør Helge Eide igjen opp KS’ motstand mot forskriftsfestingen, med mer byråkrati som begrunnelse, og som et eksempel på «nye regler og ordninger som unødig kompliserer kommunenes mulighet til å skape et godt lokalt tilpasset tjenestetilbud».

Det er lett reagere negativt på «mer byråkrati», men det kan være forkjært. Byråkrati trengs for å sikre at borgerne likebehandles, og at vedtak fattes med hjemmel i lov. Det er viktig for den enkeltes rettssikkerhet.

Skriftlige kriterier som er vedtatt av politikerne selv, og som er åpne og kjent for offentligheten, kan virke betryggende både for pasienter og pårørende. Det er lettere å etterprøve vedtak, og eventuelt klage på dem, når man vet hvilke kriterier som gjelder og hvilke vurderinger som er gjort.

Ventelister er et nytt lovkrav, mens de øvrige endringene er en presisering av gjeldende rett; retten til heldøgns omsorg når dette er eneste tilbud som kan gi nødvendige og forsvarlige tjenester.

Tidligere er det blitt ansett som ulovlig å føre venteliste, idet den som har krav på slik plass skal ha det ved behov, ikke først når en plass blir ledig. Derfor har kommuner som ikke har hatt nok plasser, kunnet tildele andre tjenester og betegne det som forsvarlig tilbud.

Også framover vil trolig pasienter med behov for heldøgnsplass bli tildelt hjemmetjenester i stedet. Forskjellen vil være at de nå settes på venteliste. Dermed vil politikerne kunne følge med på behovet for plasser til enhver tid. Dette er viktig informasjon for dem som har det øverste ansvaret for tjenestetilbudet.

Å utforme kriterier for hvordan plasser skal tildeles, og bruke dem ved tildelinger, er vel anvendt politiker- og byråkrattid.

Når det gjelder selve utformingen, er det mulig å dra nytte av erfaringer fra kommuner som lenge har tildelt plasser på denne måten. Det er ikke nødvendig å begynne med helt blanke ark.

Stavanger har for eksempel brukt skriftlige kriterier og ført ventelister i over ti år. Da Kommunal Rapport besøkte kommunen i 2015, fikk vi høre at dette er en ordning både politikerne og administrasjonen var fornøyd med.

Juristen Ragnhild Øvrebø påpekte dessuten at ventelisteordningen er gunstig også for brukerne, fordi søknader blir behandlet raskt. Det gir forutsigbarhet.

– Selv om de må vente litt, vet de at de får plass og slipper å bekymre seg. Og avslag kan klages inn for Fylkesmannen, sa hun, og pekte på alternativet: Å legge søknaden i en skuff til en plass ble ledig.

Det er det siste som hittil har vært løsningen der det er knapphet på plasser. Dermed kunne politikere som måtte ønske det, stikke hodet i sanden og si: Vi har ingen venteliste i vår kommune. Selv om dette kanskje er langt fra sannheten.