Stortinget gjør i dag det historiske vedtaket som gir Norge 354 kommuner. Illustrasjonsfoto: Lise Åserud
Stortinget gjør i dag det historiske vedtaket som gir Norge 354 kommuner. Illustrasjonsfoto: Lise Åserud
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Historisk reform

Stortinget setter denne uka punktum for en historisk kommunereform. Regionreformen risikerer ennå bli en parentes i den samme historien.

Det er bred politisk enighet i Norge om at likeverdige velferdstjenester over hele landet krever større og sterkere kommuner.

I dag, 8. juni, behandler Stortinget kommunestrukturen og regioninndelingen. Realitetene ble avgjort allerede i februar, i den politiske avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Likevel er det nå, når det endelig avgjøres i stortingssalen, at det historiske suset høres:

Når de vedtatte sammenslåingene gjennomføres fra 2020, vil det være 354 kommuner i Norge. Det er for første gang litt færre enn da formannskapslovene ble innført og kommunestrukturen satt i 1837.

Da velferdsstaten skulle bygges etter krigen, nedsatte Gerhardsen-regjeringen en kommisjon ledet av fylkesmann Nikolai Schei. Deres konklusjon var at hvis kommunene skulle klare å utføre sine oppgaver og ha en forsvarlig administrasjon, så burde de ha et innbyggergrunnlag på minst 3.000–10.000 der de geografien lå til rette for det.

Siden den gang har kommunene fått mange nye oppgaver. Kompetansekravene er også langt høyere enn Schei-kommisjonens: Herredskasserer og likningssekretær på heltid og formannskapssekretær i halv stilling.

Selve kommunereformen har inneholdt få og små oppgaver, men kommunene trenger ikke bekymre seg for å ha nok å gjøre i framtiden. Den største utfordringen vil bli å tilby helse- og omsorgstjenester til en eldre befolkning i kraftig vekst. Her må kommunene spille en hovedrolle, fordi alle ser at det er den beste måten å bruke knappe offentlige midler mest effektivt.

Samhandlingsreformen ga kommunene stort ansvar. Parallelt med kommunereformen har denne regjeringen laget en stortingsmelding om primærhelsetjenesten – og fått gjennomslag for strenge kompetansekrav: Fra 2018 skal alle kommuner ha lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster –fra 2020 også ergoterapeut, psykolog og tannlege.

Det er bred politisk enighet i Norge om at likeverdige velferdstjenester over hele landet krever større og sterkere kommuner. Kommunenes viktigste rolle er å produsere gode velferdstjenester til innbyggerne. De har fått en hovedrolle i den moderne velferdsstaten. Da kan vi ikke ha en kommunestruktur basert på virkeligheten for 200 år siden, og som selv i dag ikke er i nærheten av å tilfredsstille Schei-kommisjonens krav.

Bare i noen få unntakstilfeller vedtar stortingsflertallet sammenslåinger mot lokale vedtak. De aller fleste sammenslåingene er ønsket av kommunene selv. Og nye vil komme. De nye kommunene vil tiltrekke seg flere naboer, mens andre naboer vil finne sammen for å balansere de nye storkommunene. Velferdsutfordringer og økonomi vil få andre til å søke sammen.

Endringene i kommunestrukturen har fått en ny dynamikk, men det trengs fortsatt nasjonale reformer for å få større løsninger.

Regionreformen går derimot en mer usikker framtid i møte. Stortingsflertallet vedtar i dag at det skal være elleve folkevalgte regioner. De får noen nye oppgaver nå, og det skal settes ned et ekspertutvalg for å vurdere flere oppgaver.

Men dersom det blir ny regjering etter valget, som det ligger an til, kan dette byggverket rase. Trøndelag og Agder vil bestå, men i de andre regionene kan ett eller flere fylker komme til å be om reversering.

Ap sier de vil ha enn regionreform som starter med nye oppgaver. En eventuell ny Ap-ledet regjering vil møte fylkene etter valget for å diskutere situasjonen. Resultatet kan bli at en ny regjering bruker den gamles ekspertutvalg til å utrede nye oppgaver, med en justering av mandatet.

Men det gikk ikke så bra med regionreformen som den forrige rødgrønne regjeringen prøvde seg på. Sp vil ikke være med på noe mot fykenes vilje.