Lokaldemokrati i bra form

I 20 år har forskere undersøkt lokaldemokratiet etter hvert valg. Institutt for samfunnsforskning (ISF) har hatt ansvaret for alle undersøkelsene. Det er ikke bare valgresultatet og velgeratferden som undersøkes, men også partiene, kandidatene og innbyggernes demokratiske deltakelse mellom valg.

Nylig ble undersøkelsen av valget i 2015 presentert og utgitt i bokform. Deltakerne er 15 erfarne forskere fra ISF, universitetene i Oslo og Bergen og Uni Research Rokkansenteret.

Var lokalvalget i 2015 et valg i kommunereformens tegn, er spørsmålet som fronter den nye undersøkelsen.

– Tja, ikke helt, svarer Jo Saglie, som har ledet prosjektet.

Spørsmålet sto på dagsordenen, men velferdsspørsmål er som vanlig viktigst når folk blir spurt. Det var interesse for temaet, sier forskerne, men den var naturlig nok størst i kommuner det sammenslåing var aktuelt.

14 prosent permanente hjemmesittere

Valgdeltakelsen er ett mål på formen til lokaldemokratiet. Den falt til 60 prosent i 2015, etter å ha steget de foregående lokalvalgene. Dette er de fleste enige om er for lavt.

Enda verre er det at noen velgere aldri deltar i valg. Hvor mange dette gjelder, kan forskerne nå gi et svar på, etter å ha fulgt de samme 10.000 velgerne i tre valg – to kommunevalg og et stortingsvalg. De fant at 14 prosent ikke stemte ved noen av de tre siste valgene, mens 51 prosent stemte ved alle tre.

Når deltakelsen går ned, øker de sosiale forskjellene blant velgerne. Det er mange med lav utdanning og innvandrerbakgrunn blant hjemmesitterne, og mange yngre velgere, som vanlig. De unge ser ikke på det å stemme som en borgerplikt i samme grad som de eldre.

Samtidig viser undersøkelsen at tiltak for å mobilisere disse gruppene, som SMS-er med påminnelse om valget og brev med praktisk valginformasjon, har virket. Det er altså mulig å få potensielle hjemmesittere til valglokalene med noen «dytt».

Det lokale er blitt viktigere

Mest overraskende funn i undersøkelsen, er kanskje at vekten på det lokale har økt i de seks lokalvalgene siden 1995.

Klager fra lokalpolitikere om at rikspolitikere og rikspolitiske saker dominerer kommunevalgkampene, har lenge vært en gjenganger, og både dette og manglende lokalpolitisk spillerom er blitt brukt som forklaringer på den synkende valgdeltakelsen. Enkelte ordførere har gått så langt som erklære rikspolitikerne uønskete i valgkampen i sin kommune.

Nå avdekker Tor Bjørklund, professor ved Universitetet i Oslo, en dreining. Han konkluderer med at det lokale er blitt mer vektlagt både når velgerne tar stilling til parti og i valgkampene. «Lokale saker» var viktigst for velgerne ved valg av parti i 2015, mens flertallet tidligere har satt «allmenn tillit til partiet» øverst.

Bjørklund forklarer dreiningen mot det lokale med at velferdsoppgavene vanligvis er valgkampenes viktigste tema, og at velgerne ser på dette som lokale saker – i motsetning til lokalpolitikerne, som gjerne viser til manglende handlingsrom på grunn av sterk statlig styring og økt rettighetslovgivning.

Han minner om at det rikspolitiske aspektet ved lokalvalg på 60-tallet ble framhevet som en forklaring på at valgdeltakelsen økte – og altså som en forklaring på det motsatte da den begynte å synke.

Å dokumentere endringen er enklere enn å forklare den, skriver Bjørklund. Den viktigste forklaringen mener han er at velgerne oppfatter velferdssakene – eldreomsorg, skole, helse og sosial og barne- og familieomsorg – som lokale saker, der lokalpolitikerne kan stilles til ansvar for tjenesteytingen.

Bjørklund ser også rettingen av valglistene – som var rekordhøy i 2015 – som et mulig tegn på dreiningen mot det lokale. Om lag en firedel av kommunestyremedlemmene som ble valgt inn, kan takke personstemmene for det.

Tidligere har listeretting vært mest utbredt i små kommuner, men forskjellen har krympet over tid. Sterkest er stigningen i Oslo, der halvparten av velgerne rettet listene i 2015, mot bare 2 prosent i 1967.

Uansett årsaker, er det klart at den lokale faktoren er blitt styrket i lokalvalgene. Det er et framskritt å feire, selv om valgdeltakelsen er lav, for mange aldri deltar i valg og representasjonen noe skjev.