Etterlyser plan for å heve kompetansen
Nær halvparten av engelsklærerne i grunnskolen fyller ikke kompetansekravene i fagene de underviser i. Kunnskapsministeren etterlyser at kommunene legger planer for å heve kompetansen.
Det samme gjelder 36 prosent av mattelærerne og 24 prosent av norsklærerne. Det viser tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI), som ble lagt fram før jul og som Kommunal Rapport presenterte i desember.
Som Utdanningsdirektoratet fortalte da GSI-tallene ble publisert, er det 48 prosent av engelsklærerne som mangler fordypning.
(Artikkelen fortsetter under grafikken.)
Bekymret kunnskapsminister
Tallene bekymrer kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Kommunene har nå bare har åtte år på seg til å oppfylle kravet om at alle lærere som underviser i matematikk, norsk og engelsk på barnetrinnet skal ha minst 30 studiepoeng i disse fagene, og lærere på ungdomsskolen minst 60 studiepoeng.
Isaksen oppfordrer landets skoleeiere og skoleledere om å sørge for at de lærerne som trenger det, får mulighet til videreutdanning. Onsdag åpner søkeportalen for lærere som vil søke om videreutdanning fra høsten 2017. Søknadsfristen for de totalt 5.600 plassene er 1. mars.
Isaksen sier det er store forskjeller mellom kommunene i hvor flinke de er til å gi sine lærere mulighet til videreutdanning.
– Noen kommuner er allerede i ferd med å sakke bakut, mens andre kommuner får overoppfylt sine kvoter fordi andre ikke fyller opp sine. Og det står ikke på lærerne selv, for de søker i stort monn, forteller han til NTB.
– Fordypningskravet kommer ikke til å forsvinne. De kommunene som ikke legger en plan nå for hvordan deres lærere skal få kompetanse, vil få et problem. Det er kommunens ansvar som arbeidsgiver, understreker Isaksen.
Også i fjor etterlyste Isaksen mer tempo fra kommunenes side.
Må følge med
Leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal deler kunnskapsministerens bekymring.
– De lokale skolemyndighetene er nødt til å stille opp dersom det skal være en sjans for å nå de politiske målsettingene, fastslår han.
– Det oppleves ekstremt frustrerende for lærerne å få signal om at de må øke kompetansen sin, for så å få et nei på søknaden fra enten skoleleder eller skoleeier, fastslår han.
Utdanningsforbundet er samtidig bekymret for at det intense videreutdanningsløpet som nå pågår i skolen, vil føre til at bruken av ufaglærte vikarer vil gå opp i årene framover.
-Skolelederne har blitt gitt så kort tid på å videreutdanne sine lærere at de har en utfordring med å finne kvalifiserte vikarer. Vi ber derfor ministeren følge nøye med så ikke flere kull blir skadelidende underveis, sier Handal.