Solenergi fra norske hjem er firedoblet på ett år
Automatiske strømmålere, bedre batterier og billigere solceller gjør solkraft mer interessant i Norge, tror Cicero-forsker.
– Det startet med at vi kjøpte oss en el-bil for noen år siden. Det fungerte så bra at vi kjøpte en til. Når vi først hadde to el-biler, var det naturlig å investere i solceller for å kunne bruke det som drivstoff til bilene, forteller Mats E. Sæther til Aftenposten
Det var en terskel å investere i solcellene selv, men da de fikk høre at det var mulig å lease solcellene via selskapet Otovo, ble avgjørelsen tatt.
– Vi betalte hverken for kjøp av solcellene eller installasjon, men betaler i stedet et månedlig beløp. Vi trenger ikke tenke på vedlikehold eller noe, det tar selskapet seg av, sier Sæther.
Utgiftene går opp i opp
Foreløpig går de månedlige utgiftene omtrent opp i opp med det de sparer på strømregningen.
For Sæther var miljøet hovedgrunnen til at han satset på solceller, men han tror det også vil lønne seg i fremtiden.
– Det er nok ikke så mye billigere enn vanlig strøm i Norge ennå, fordi strømprisene er lave i utgangspunktet. Men det kan vi ikke ta for gitt i fremtiden. Prisen på solpaneler har dessuten falt kraftig, og det bidrar til at det begynner å lønne seg, sier Sæther.
Firedoblet produksjonskapasitet
Foreløpig ligger Norge langt bak flere land i solenergiproduksjon, både for privatboliger og for næringsbygg. Totalt ble det produsert 11.426 kilowatt (rundt 11,4 millioner kilowattimer) i Norge i fjor, inkludert næringsbygg.
Til sammenligning var produksjonen i Danmark på 70.000 kilowatt og i Sverige 61.000 kilowatt.
Men Ragnhild Bjelland-Hanley, leder i Solenergiforeningen i Norge, bekrefter at interessen for solceller er økende blant nordmenn.
I fjor var det kraftig vekst i installering av solcellepaneler på norske hus: Det ble installert solceller på norske boliger som produserte rundt 3 millioner kilowattimer (3 gigawattimer) i 2016, mot 700.000 kilowattimer året før, viser tall fra Multiconsult.
Tallene legger til grunn en solinnstråling på nivå med Oslo.
3 millioner kilowattimer gir strøm til rundt 150 store eneboliger.
– Kostnadene har gått ned, og bevisstheten og kunnskapen om solenergi er på vei oppover i befolkningen generelt. Stort fokus på klimaendringene, som har helt reelle konsekvenser rundt omkring i verden, medvirker nok også til at en del er blitt interessert i solenergi, sier Bjelland-Hanley.
Et solcelleanlegg koster mellom 50 og 150.000 kroner på et vanlig hus og varer i rundt 30 år.
Mats E. Sæther, sønnen Henrik og resten av familien er strålende fornøyd med solcellene. To naboer har latt seg inspirere, og en av dem skal snart få installert solceller på taket.
Kjølig klima er en fordel
Mange tenker at Norge ikke har nok sol til at det kan lønne seg, men i Sør-Norge og på Østlandet er solstrålingen på nivå med sentrale områder i Tyskland.
– Solceller er mer effektive når de er kalde, derfor er det faktisk en fordel med det kjølige klimaet vi har i Norge. På en kald, solfylt dag i mars for eksempel, kan man få høy produksjon fra et solcelleanlegg, sier Bjelland-Hanley.
Norges største private solprosjekt
I et nytt, stort boligprosjekt i Ski kommune skal det bygges 72 boliger som alle får solcelletak.
Med nesten 1500 solcellepaneler og en årlig produksjon på over 300.000 kilowattimer er Furumo i Ski kommune det største solcelleprosjektet på norske privathus.
Det er selskapet Otovo som skal legge solcellene på boligene. Administrerende direktør Andreas Thorsheim mener boligprosjektet gir et bilde av hvordan fremtidens byer og boliger vil bli.
– Alle nye bygninger kommer til å bygges med solceller innen få år. Det vil være som å sette opp varmepumpe eller etterisolere huset, tror Thorsheim.
I løpet av selskapets første år har de installert 300 solcelleanlegg.
7000 kilowattimer i året
I boligprosjektet på Furumo i Ski kommune vil boligene med flest solcellepaneler få 27 paneler og produsere 7000 kilowattimer i året.
Det tilsvarer omtrent to tredjedeler av strømforbruket i en moderne bolig av denne størrelsen, ifølge Thorsheim.
Prisen på boligene vil bli mellom 4,5 og 10 millioner kroner.
– Solcellene er blitt billige og gode nok til at solceller kan slå strømprisen på de fleste steder på Sør- og Østlandet, sier Thorsheim.
Nye AMS-målere
Boligeierne vil produsere strøm til eget forbruk, mens strøm som blir til overs trekkes inn i strømnettet og sørger for inntekt til boligeierne, inntil 5000 kroner i året. De blir dermed det som kalles plusskunder.
I Norge finnes det foreløpig bare 700 plusskunder. Til sammenligning har Tyskland 850.000 plusskunder og Storbritannia 650.000 plusskunder registrert i sine markeder, ifølge Cicero.
Innen 2019 skal alle norske husstander få AMS-målere, avanserte strømmålere som gir bedre oversikt over strømforbruket og mulighet for automatisk styring.
Hege Westskog, forskningsleder i Cicero, tror at de nye AMS-målerne, sammen med batterier som faller i pris, gjør at solkraft blir stadig mer interessant i Norge.
– Disse to faktorene vil gjøre at flere vil skaffe seg solceller. Dessuten vil det bli mulig for strømselskapene å øke strømprisen på tidspunkter på døgnet da mange bruker strøm samtidig, sier Westskog.
– Når teknologien på batterier og solanlegg stadig blir bedre, vil du kunne lagre egenprodusert strøm til eget bruk, slik at du slipper å kjøpe strøm fra nettet når den er på det dyreste, forteller Westskog.
Hun forteller at det også har kommet flere støtteordninger som kan få fart på solinteressen hos nordmenn.
Nå får du støtte fra Enova også til solceller og Oslo kommune har startet en solkampanje i hovedstaden med 30 prosent støtte til installering av solceller.
Først i Norge
På Hvaler og Fredrikstad har de hatt et samarbeid med Fredrikstad-baserte Smart Energi.
Rundt 200 familier har nå solceller på huset og er med i «smarte nabolag», der de kjøper tilbake eller selger overskuddsstrøm til naboene sine.
Terese Troy Prebensen, administrerende direktør i Smart Energi, forteller også om en økende interesse.
– Da vi startet med å levere solceller fra a til å i 2015, var det ingen som håndterte hele løpet for kunden. Når kundene slipper å tenke på mer enn hvor mye de vil investere økonomisk, er terskelen blitt mye lavere, sier Prebensen.
Tror ikke sol vil ta over
Gunnar Eskeland, professor i ressurs- og miljøøkonomi ved Norges Handelshøyskole, tror imidlertid ikke solenergi vil bli privatøkonomisk lønnsomt i Norge med det første.
– Jeg tror det kommer til å gå i favør av fornybare kilder fremover, men sol vil neppe bli et stort her til lands. Jeg tror solenergi har større potensial i andre deler av verden enn Norge hvor solen skinner mer. Vi har dessuten mye vannkraft i Norge, og det kommer ikke til å endre seg, sier Eskeland.
Kommentarer
Om forfatteren
