Hopp til innhold

Beuys i Hamburger Bahnhof

"Uten at kunstneren selv er tilstede, blir arbeidene hans bare søppel!" Det mente mange kunstkritikere etter at Joseph Beuys døde. Men så enkelt er det ikke, selv om kunsten hans er krevende. Vi besøker den store Beuys-samlingen i Hamburger Bahnhof for å forstå mer.

Joseph Beuys - fra en av hans videoer i Hamburger Bahnhof.

Joseph Beuys - fra en av hans videoer i Hamburger Bahnhof.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Hamburger Bahnhof, nå Nationalgalleriets Museum for Samtidskunst i Berlin.

Hamburger Bahnhof, nå Nationalgalleriets Museum for Samtidskunst i Berlin.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Den 2. november 1996 ble Hamburger Bahnhof åpnet som Nationalgalleriets nye Museum for Samtidskunst i Berlin. Museet rommer også tidligere private kunstsamlinger og har skiftende utstillinger i den store toghallen rett ved inngangen.

Joseph Beuys "live"

Vi svinger inn til venstre der Joseph Beuys (1921 - 86) lever i beste velgående gjennom kunstverkene sine. Her finner vi nemlig mange videoer der han selv snakker, bokser og er i aktivitet på ulike måter. Neste sal har en samling store gulhvite, brunskjoldete blokker av størknet fett. I sidesalen finner vi store rått tilhugde stenblokker der runde deler er skåret ut og satt inn igjen med filt imellom. På gulvet i et annet rom ligger rustne jernbaneskinner ved siden av en like rusten skulptur av et menneskehode. På veggen henger tre store tavler med merkelige tegn og formler rablet ned med kritt. På den ene leser vi likevel tydelig "Kunst = Kapital". Mye å fundere på med andre ord. En kunstner som krever formidling.

Blokker med størknet fett. Joseph Beuys i Hamburger Bhf. Berlin (Beuys/BONO 2012).

Blokker med størknet fett. Joseph Beuys i Hamburger Bhf. Berlin (Beuys/BONO 2012).

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Vanskelig tilgjengelig

Er det et arkeologisk felt, der vi må gå til tilgjengelige kilder for å finne sammenhenger og opprinnelse? Kritikerne mente altså at kunstneren selv var den som kunne gi kunsten mening. Egenlig det motsatte av det modernistene hadde tenkt. Da kunstneren selv levde, var han ofte selv formidleren av kunsten sin. Tavlene som er stilt ut, er de han selv brukte i en slik forelesning. Etterpå ble de satt i glass og ramme og vises her som selve kunstverket. Når vi da vet at Beuys puttes i båsen "fluxus" (alt er kunst, alt kommer an på betrakteren), blir det enda mer komplisert. Altså må vi forske mer.

Steiners tregreningslære

Han så på seg selv som en sjaman som sto mellom jord og himmel og prøvde å forene sammenhengene mellom dem. Antroposofiens tregreningslære lå som basis. Rudolf Steiner brukte begrepene frihet, likhet og brorskap. Men hans friheten går på åndslivet. Likehet gjelder innenfor rettssystemet, mens broderskap har med det sosiale og økonomiske liv å gjøre. Læren viser mot en tredje vei, den mellom kapitalismen og sosialismen. Dette ble viktig. Kunsten er ikke lik penger - men kapital. Beuys viser altså til et utvidet kunstbegrep der alle menneskers kreativitet skal utvikles. Alle skal være kunstnere der de er, uansett yrke. Kunsten skulle skape "sosial plastikk" eller "sosial skulptur", der vi skal utføre noe for samfunnet.

Joseph Beuys: Steinblokker i Hamburger Bahnhof i Berlin (Beuys/BONO 2012).

Joseph Beuys: Steinblokker i Hamburger Bahnhof i Berlin (Beuys/BONO 2012).

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Kunst og samfunn

Vi må tenke at fettklumpene en gang har vært flytende. Også stenene har en gang vært flytende. Filten rundt hullene har noe med varme å gjøre. For Beuys er prosessen viktig - slik den var det for fluxusbevegelsen. I meget utvidet forstand kan vi tenke at samfunnet ikke må størkne som stenblokker eller fettklumper. Det kan formes - helst etter Steiners lære.

Krever drøvtygging

Det å forholde seg til arbeidene til Joseph Beuys er en krevende øvelse som ikke kan oppsummeres her i noen få ord. "Det er noe vi må tygge lenge på - kanskje til og med drøvtygge!" (sitat Danbolt).

Arbeider i jern av Joseph Beuys (Joseph Beuys/BONO 2012).

Arbeider i jern av Joseph Beuys (Joseph Beuys/BONO 2012).

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.