Beuys i Hamburger Bahnhof

Den 2. november 1996 ble Hamburger Bahnhof åpnet som Nationalgalleriets nye Museum for Samtidskunst i Berlin. Museet rommer også tidligere private kunstsamlinger og har skiftende utstillinger i den store toghallen rett ved inngangen.

Joseph Beuys "live"

Vi svinger inn til venstre der Joseph Beuys (1921 - 86) lever i beste velgående gjennom kunstverkene sine. Her finner vi nemlig mange videoer der han selv snakker, bokser og er i aktivitet på ulike måter. Neste sal har en samling store gulhvite, brunskjoldete blokker av størknet fett. I sidesalen finner vi store rått tilhugde stenblokker der runde deler er skåret ut og satt inn igjen med filt imellom. På gulvet i et annet rom ligger rustne jernbaneskinner ved siden av en like rusten skulptur av et menneskehode. På veggen henger tre store tavler med merkelige tegn og formler rablet ned med kritt. På den ene leser vi likevel tydelig "Kunst = Kapital". Mye å fundere på med andre ord. En kunstner som krever formidling.

Vanskelig tilgjengelig

Er det et arkeologisk felt, der vi må gå til tilgjengelige kilder for å finne sammenhenger og opprinnelse? Kritikerne mente altså at kunstneren selv var den som kunne gi kunsten mening. Egenlig det motsatte av det modernistene hadde tenkt. Da kunstneren selv levde, var han ofte selv formidleren av kunsten sin. Tavlene som er stilt ut, er de han selv brukte i en slik forelesning. Etterpå ble de satt i glass og ramme og vises her som selve kunstverket. Når vi da vet at Beuys puttes i båsen "fluxus" (alt er kunst, alt kommer an på betrakteren), blir det enda mer komplisert. Altså må vi forske mer.

Steiners tregreningslære

Han så på seg selv som en sjaman som sto mellom jord og himmel og prøvde å forene sammenhengene mellom dem. Antroposofiens tregreningslære lå som basis. Rudolf Steiner brukte begrepene frihet, likhet og brorskap. Men hans friheten går på åndslivet. Likehet gjelder innenfor rettssystemet, mens broderskap har med det sosiale og økonomiske liv å gjøre. Læren viser mot en tredje vei, den mellom kapitalismen og sosialismen. Dette ble viktig. Kunsten er ikke lik penger - men kapital. Beuys viser altså til et utvidet kunstbegrep der alle menneskers kreativitet skal utvikles. Alle skal være kunstnere der de er, uansett yrke. Kunsten skulle skape "sosial plastikk" eller "sosial skulptur", der vi skal utføre noe for samfunnet.

Kunst og samfunn

Vi må tenke at fettklumpene en gang har vært flytende. Også stenene har en gang vært flytende. Filten rundt hullene har noe med varme å gjøre. For Beuys er prosessen viktig - slik den var det for fluxusbevegelsen. I meget utvidet forstand kan vi tenke at samfunnet ikke må størkne som stenblokker eller fettklumper. Det kan formes - helst etter Steiners lære.

Krever drøvtygging

Det å forholde seg til arbeidene til Joseph Beuys er en krevende øvelse som ikke kan oppsummeres her i noen få ord. "Det er noe vi må tygge lenge på - kanskje til og med drøvtygge!" (sitat Danbolt).