Hopp til innhold

Ingen innvendinger mot «samisk urkraft»

Den samiske urkraft festivalen «Isogáisa» har fått kritikk fra enkelte samiske miljøer – men forskerne fant ikke noe galt ved det festivalen står for.

Runebomme som Anders Paulsen har laget

Runebommen var en viktig del av den samiske urreligionen. I helga går festivalen Isogáisa av stabelen, den har fokus på det spirituelle i urfolkskulturene.

Foto: Árran

Isogáisa – festivalen som titulerer seg som selve symbolet på samisk urkraft går av stabelen denne helga i Lavangen. Den rusfrie festivalen har fokus på urfolkskulturer og det spirituelle.

Barentssekretariatet støtter festivalen med 200.000 kroner, og ba i den forbindelse NIKU – Norsk Institutt for Kulturminneforskning om å vurdere etiske problemstillinger ved å støtte arrangementer med samisk nyreligiøst innhold, som for eksempel Isogáisa festivalen.

Bør ønskes velkommen

I sin vurdering hadde ikke forskerne, Camilla Brattland og Marit Myrvoll, noen innvendinger mot å støtte festivalen økonomisk, og skriver følgende i sin konklusjon:

Ronald Kvernmo

Isogáisa festivalsjef Ronald Kvernmo mener det er viktig å gripe fatt i den spirituelle delen av den samiske kulturen. (Bildet er fra en annen anledning.)

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

«Basert på gjennomgangen i denne rapporten vil svaret på problemstillingene reist innledningsvis være at Isogáisas virksomhet ikke bidrar til etiske betenkeligheter for Barentssekretariatet og liknende institusjoner som gir støtte.»

I stedet mener NIKU at den alternative samiske bevegelsen burde ønskes velkommen som en ressurs for samiske lokalsamfunn og for den globale bevegelsen rundt urfolksspiritualitet.

– En styrke at vi selv griper fatt

Festivalleder Ronald Kvernmo er stolt over festivalen, og ser ikke noen problemer med å videreføre den gamle samiske tradisjonen med noaider, naturtro, og det åndelige.

– Jeg vil heller si at det er en styrke at vi selv griper fatt i også den delen av kulturen. Hva folk tror på er jo en personlig sak, og folk må jo få mene det de vil, men jeg tror det er viktig at vi selv tar vare på kulturen vår, og ikke minst utvikler den, mener Kvernmo.

En del av samisk historie

Også Sametinget støtter festivalen økonomisk, dog ikke på fast basis.

Henrik Olsen

Sametingsråd Henrik Olsen forteller at den gamle samiske religionen har oppslutning blant mange samer. (Bildet er fra en tidligere anledning.)

Foto: Dan Robert Larsen

Sametingsråd Henrik Olsen ser på festivalen som en samisk festival, og poengterer at den viderefører en fordums kultur som er i ferd med å gjenoppstå.

– Det er en religiøs retning som har oppslutning blant mange samer, og som baserer seg mye på samisk praksis og historie, sier Olsen.

Korte nyheter

  • – Min eksisteansa sáhttá jávkat lagamus logijágiid

    Odne rahppui ONa Eamiálbmotáššiid Bistevaš Foruma. Forumas deaivvadit eamiálbmotgat miehtá máilmmi ságastallat eamiálbmotgažaldagaid birra.

    Dát jahki lea eareonoamaš fuomašupmi eamiálbmogiid rievtti iešmearridanvuoigatvuhtii ONa eamiálbmotdeklerašuvna oktavuođas.

    Ráhpamis válljejuvvo Hinou Oumarou Ibrahim, gii gullá eamiálbmogii mbororo:i Chad:s, sátnejođiheaddjin. Su ráhpansártnis son muitala movt eamiálbmogat leat deddojuvvon.

    – Lea ain guhkes mátki iešmearrideapmái. Iešmearrideapmi mearkkaša ahte mii leat dohkkehuvvon eamiálbmogin. Ja erenoamážit dál, min eksisteansa eamiálbmogin lea deaddeluvvon. Min eksisteansa sáhttá jávkat lagamus logijágiid.

    Ibrahim muitala maid ahte eamiálbmogiid iešmearrideapmi sáhttá leat ovdamunnin boahkaide, ja čilge ahte eamiálbmogiid árbemáhttu sáhttá čoavdit máilmmi ollu váttisvuođaid.

    – Eamiálbmot suodjalit min málmmi biologalaš máŋggabealatvuođa ja eatnamat.

    – Eamiálbmotriekti iešmearrideapmái ii leat áittá, muhto baicce bálggis midjiide buohkaide ovttas vázzit, lohká son.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: AP
  • Mener urfolks eksistens er under press

    I dag åpnet FNs permanente forum for urfolkssaker. På forumet samles urfolk fra hele verden for å diskutere urfolksspørsmål.

    Årets forum har et særlig fokus på urfolks selvbestemmelse i kontekst av FNs erklæring om urfolks rettigheter.

    Under åpningen av ble Hindou Oumarou Ibrahim valgt til ordstyrer for årets forum. Hun er fra Chad, og tilhører urfolket mbororo.

    I åpningstalen hennes sier hun at urfolks eksistens er under press.

    – Veien til selvbestemmelse er fortsatt lang. Selvbestemmelse er en anerkjennelse av vår eksistens som urfolk. Og nå, mer enn noen gang, er vår eksistens som urfolk under press. Vår eksistens kan forsvinne i løpet av det neste tiåret, sier Hindou Oumarou Ibrahim.

    Videre sier hun at urfolks selvbestemmelse er til nytte for alle, og peker på at urfolks tradisjonelle kunnskap kan bidra til å løse problemer verden står overfor.

    – Som de ekte beskytterne av verdens biomangfold, urfolk beskytter vår moder jord.

    – Urfolks rett til selvbestemmelse er ikke en trussel, men det er en vei for oss alle til å gå sammen, fortsetter hun.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: Peter Dejong / AP
  • Urfolk saksøker media-giganter

    To urfolk i USA saksøker flere sosale medie-foretak som Facebook, Snapchat, TikTok og Google. Årsaken er at urfolksorganisasjonene mener medie-foretakene bidrar til å øke selvmordstallene blant urfolks ungdommer, skriver SVT Sápmi.

    – Urfolksungdom er spesielt sårbare for disse foretakene sine avhengighetskapende algoritmer med tanke på de historiske selvmordstallene og psykiske problem som finnes blant tenåringer i hele Indian Country, sier Lonna Jackson-Street, ordfører for Spirit Lake Tribe i North Dakota.

    I fjor saksøkte 42 amerikanske delstater Meta, som eier Facebook og Instagram, for å skade unge menneskers psykiske helse. Nå gjør to urfolk i USA det samme.

    Flere av foretakene har til AP forsvart seg mot anklagelsene.

    – Å gi unge mennesker en sikrere og nyttigere opplevelse har alltid vært kjernen i vårt arbeid. I samarbeid med eksperter på ungdommer, psykisk helse og foreldreskap har vi skapt tjenester og policyer for å gi unge mennesker alderstilpassede opplevelser og foreldre robuste kontroller, sier Googles talsperson José Castañeda.

    En dame holder en mobiltelefon i hendene
    Foto: Petter Strøm / NRK