Hanne Ekstrøm Jordahl arkeolog og osteoarkeolog (beinspesialist) i NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) fortalte torsdag et femtitall mennesker i Slottsfjellsmuseet at tønsbergenseren på bildet levde mellom 1410 og 1450.

Ekstrøm Jordahl gravde i 2010 opp en intakt grav fra middelalderen. Ved siden av skjelettet lå det en mynt. Det ble sendt inn prøver av skjelettet og mynten og nå avslører hun svaret.



– Vi var veldig spent på om dateringen av skjelettet og dateringen av mynten stemte. Det stemte faktisk overens, sier hun.

Det vi fant var en middelaldersk grav med en «dødemynt». Skjelettet ble datert til mellom 1410 og 1450. Mynten datert til enten 1300 eller tidlig 1400-tall. Mannen var mellom 30 og 40 år da han døde, forteller hun.

LES OGSÅ: Nå vet vi mer om denne mannen

– Under analysene oppdaget jeg at samtlige knokler hadde sykelige beinforandringer, sier hun.

– For en osteoarkeolog er det veldig spennende! I tillegg fant jeg et lite, ekstra bein. En porøs beinbit. Jeg har sett lignende før. Jeg vet det er funnet en lignende beinbit i Lund i Sverige. Der ble det tolket som om vedkommende hadde dødd av lungetuberkulose. Det lille benet kan ha vært forbenet lungevev. En lege som var på foredraget bekreftet at det var mulig. Lungetuberkulose har nok vært dødsårsaken, sier hun.

– Vi vet at det var utbredt i en trangbodd middelalderby.

– Sykdom var straff

– I dette middelaldersamfunnet fryktet man sykdom. Sykdom ble ansett som en form for straff. Da kommer man tilbake til det at det ikke var så rart at denne mannen ble gravlagt med mynt. Man tenkte at, ga man en mynt til en som kunne gå hjemsøke de gjenlevende, hjalp man ham over slik at han ikke havnet i skjærsilden og plaget de gjenlevende.

Kombinasjonen av mynt, sykdom og dødsårsaken, tar oss rett inn i en menneskeskjebne for 600 år siden, sier Ekstrøm Jordahl.

– Jeg synes jo dette var veldig moro at vi kan si at vi har en middelaldergrav med dødemynt. Det er unikt. Og vi kan med sikkerhet si at mynten er lagt ned med mening og symbolikken det følger med det.

– Men hvem var mannen?

– Gravmarkeringer er fjernet. Vi har derfor ingen mulighet for å finne ut hvem dette var. Men vi kan gjøre oss opp en del formeninger. Det finnes noen indikasjoner i diplommaterialet. Mye av det skriftlige er gått gjennom. Men de fleste som er nevnt og gravd ned i Mariakirken, er notert på 1300-tallet, så vidt jeg husker, sier hun.

– I et diplom nevnes det en tønsbergmann med navn Tord Arnesson. Han valgte seg plass inne i kirken. Men det var i 1349. Han skriver i testamentet at han var syk. Svartedauden kom til Tønsberg i november 1349.

LES OGSÅ: Slik blir det nye Torvet

Men det var et skjelett til.

– Det var av en ung kvinne som døde da hun var mellom 20 og 30 år. Det er datert til at hun levde mellom 1270 og 1300. Det er høymiddelalder i Tønsberg.

– Da Tønsberg var på sitt største?

– Ja, det vi kaller Tønsbergs storhetstid.

De øvrige myntene vi fant inne i kirken er også fra den tiden, Magnus Lagabøters tid (1238- 1280).

Funnene passer veldig godt med de vi har funnet i middelalderbyen de siste årene og er med på å styrke dokumentasjonen av Tønsbergs storhetstid, sier hun.

– På den tiden ble antakelig også gulvet hevet i kirken. Kanskje det ble hevet samtidig med at kirken fikk utvidet kor, et gotisk kor. En gang mellom 1270 og 1300, sier arkeologen.

LES OGSÅ: Er det dette som er middelaldertorget?

Flere svar

– Jeg venter på en tilleggsanalyse, sier Hanne Ekstrøm Jordahl.

– Vi har ønsket oss en nitrogen-isotop-analyse. Den kan vise oss hva de gravlagte spiste, sier hun.

– Det er ikke sikkert de gir noe særlig svar, men kan være en brikke til i puslespillet.