Mariss Jansons’ hjerteinfarkt
I et rødt hus fra 1920-årene, beliggende på hans tippoldefars gamle tomt, serverer han hjemmelaget ripslikør mens han viser meg rundt blant stilmøbler, instrumenter og malerier.
– Min kone Ellen og jeg flyttet hit til min mors hus for to år siden, etter 50 år i Oslo. Min bestemor, min far og min mor døde her i dette huset, og det skal jeg også, slår 73-åringen fast.
Et større Petrof-flygel fyller stuen og en masurka av Chopin står på notestativet. Han øver fremdeles flere timer daglig. – Chopin hadde en fantastisk produksjon, og masurkaene er veldig interessante, både i musikalsk uttrykk og ikke minst i tekniske utfordringer.
Musikk og medisin ble vel forent da han i 1996 bidro til å redde livet på Oslo-Filharmoniens kanskje største dirigent, Mariss Jansons, da han falt om på scenen med ventrikkelflimmer i siste akt av La bohème. «He was barely conscious, and came a beat away to loose his life», skrev britiske The Guardian om hendelsen.
– Ja, det var et dramatisk øyeblikk, kan du tro. Det var verken hjertestarter eller førstehjelpsskrin å oppdrive på huset, minnes von der Lippe. I The Guardian ble von der Lippe omtalt som Jansons’ beste venn i Oslo – et vennskap som stadig består, selv etter at Jansons forlot Oslo. Ekteparet von der Lippe er nylig kommet hjem fra Amsterdam, der de nettopp har vært invitert til å høre ham dirigere en Tjajkovskij-opera.
– Ellen og jeg var svært aktive i Filharmoniens venner i mange år, og vi ble kjent da han kom til Oslo. Siden har vi vært gode venner, sier han.
– Men skriv for all del navnet riktig: M-a-r-i-s-s -J-a-n-s-o-n-s, ikke Marius Jonsen, som mange kan finne på å skrive. Han er stadig en av verdens største dirigenter, understreker von der Lippe.