Duchennes muskeldystrofi og Beckers muskeldystrofi
Begrepet «muskeldystrofi» henspiller generelt på typiske funn i muskelbiopsi som uttrykk for en degenerativ prosess, ofte med en økning av CK-nivået i blodet.
Duchennes muskeldystrofi arves X-bundet. Dette er den vanligste muskelsykdommen i barnealder, med en forekomst på én per 3 600 – 6 000 levendefødte gutter (4). I omtrent to tredeler av tilfellene skyldes sykdommen en mutasjon nedarvet fra mor, hos de øvrige er mutasjonen nyoppstått.
Sykdommen debuter gjerne i 2 – 3-årsalderen, eventuelt med milde tegn tidligere (5). Disse guttene lærer ikke å løpe normalt og kan sjelden hinke. Typisk hos mange er tykke legger som uttrykk for muskelpseudohypertrofi. Ofte utvikles stramme hælsener med tendens til tågang. Positiv Gowers’ manøver (fig 2) er et viktig klinisk tegn på svak hoftemuskulatur. Med tiden utvikles svakhet også i overekstremitetene, og det er risiko for skoliose. Også respirasjonsmuskler rammes, og etter hvert får mange tegn på kardiomyopati. Hos omtrent en tredel finnes en ikke-progredierende mental retardasjon, og forekomsten av nevropsykiatriske lidelser er noe økt (6, 7).
Genfeilen ved Duchennes muskeldystrofi rammer produksjonen av dystrofin, som er et strukturelt protein i muskelcellene. Dette fører til membraninstabilitet og degenerering av muskelfibrene. Ved Duchennes muskeldystrofi måles det et femsifret kreatinkinasenivå. Kvinnelige bærere kan ha milde muskelsymptomer og lett økt kreatinkinasenivå i blodet. Det er viktig å vite at noen av dem utvikler kardiomyopati. Bærere skal derfor følges kardiologisk.
Selv om man ikke kan påvise at mor er bærer, kan det foreligge gonademosaikk. Genetisk veiledning er viktig, ikke minst når det gjelder informasjon om gjentagelsesrisikoen.
I tillegg til behandling som skissert over – se også Bushby og medarbeidere (8) – anbefales det ved Duchennes muskeldystrofi å starte glukokortikoidbehandling allerede i tidlig fase av sykdommen (4). Tidligere mistet gutter med sykdommen gangfunksjonen senest ved 10 – 12 års alder. Med steroidbehandling kan den bevares kanskje et par år til. Eventuelt bremses også utviklingen av respirasjonsproblematikk og kardial affeksjon, og det ser ut til at forekomsten av behandlingstrengende skoliose avtar. Likevel må bivirkninger av steroidbehandlingen, blant annet overvekt og redusert lengdevekst, monitoreres jevnlig og veies opp mot nytten av behandlingen for den enkelte pasient.
Levealderen er redusert, særlig som følge av sviktende hjerte- og lungefunksjon (9).
Beckers muskeldystrofi er en mildere form for dystrofinopati. Klinisk er det et kontinuum mellom Duchennes muskeldystrofi og Beckers muskeldystrofi. Kreatinkinasenivået er økt også ved Beckers muskeldystrofi. Fenotypen varierer. Noen blir rullestolavhengige før 20 års alder, andre kan bevare gangfunksjon til etter fylte 50 år. Pasientene har ikke samme tendens til mental retardasjon som ved Duchennes muskeldystrofi (10), mens det er en klar risiko for kardiomyopatiutvikling, også der gangfunksjonen er bevart.