Bli kjent med de innfødte!
Det er tidlig høst, jeg har hatt mitt første faglige innlegg på senteret og presentert nyvinninger ved legestudiet i Bergen. Rommet tømmes. En mann blir igjen, det er Richard Cruess, høy, stram og hvithåret, med blazer, brett i buksen og blå, vennlige øyne. Han stiller seg smilende foran meg.
– Sylvia og jeg ville sette pris på om du og din kone kom til oss på middag på lørdag. Du må jo bli kjent med de innfødte!
Noen dager senere står vi utenfor et ombygd kloster i Montréal sentrum, spor etter en katolisisme som for inntil en generasjon siden dominerte Québec-samfunnet religiøst og kulturelt, med eierskap til all undervisning og alle sykehus. En omfattende sekularisering i 60-årene, kalt «la révolution tranquille», har endret samfunnet. I dag er mange klostre og kirker ombygd til luksusleiligheter, og helsevesenet er offentlig med mange sosialdemokratiske trekk.
En fransktalende concierge i jakke og slips fører oss mellom marmorvegger, messing og palmer til heisen. Leiligheten fyller en halv etasje, rommene er fylt av minner fra et samliv som har vart i snart 65 år. De giftet seg i 1954 og har to barn.
– Vi gjorde noe sprøtt for vår alder, vi investerte i nytt stereoanlegg, sier Dick. – Det gir oss enorm glede! Jeg husker da LP-en kom i 1948, det gjorde musikken tilgjengelig for alle. Og dette er enda deiligere.
Musikk av Mozart flyter i luften, det er Exsultate, Jubilate får vi vite etter hvert, de har begge studert musikk før de begynte på medisin ved Columbia University i 1951. Dick brukte dessuten et år på slimålens biologi, mens Sylvia studerte litteratur.
– Vi har vært privilegerte hele vårt liv. Gode familier med tilstrekkelig penger, kulturell bredde, de beste skolene, fantastiske lærere, og etter hvert spennende jobber blant enestående kolleger, til denne dag. Vi er takknemlige og føler sterk forpliktelse til å bidra med det vi kan, så lenge vi kan være til nytte.