Rettferdig treningssenterkonkurranse

Under overskriften «Sats Elixia føler seg truet av SiO» retter Universitas søkelys mot ett av våre medlemmers engasjement for konkurranse på like vilkår (10.mai). Vi tror det både er i studentenes og alles andres interesse at samskipnadene opptrer på en ryddig måte i et marked der offentlige og private tilbydere skal leve side om side.

Flere befolkningsundersøkelser viser uavhengig av hverandre at mange studenter har en aktiv livsstil som inkluderer regelmessig trening og mosjon. Vi ser likeledes at aldersgruppen som de fleste studenter befinner seg innenfor, i større grad enn befolkningen for øvrig, oppgir treningssenter som sin foretrukne arena for fysisk aktivitet.

Bakgrunn: Sats Elixia føler seg truet av SiO

Som representant for treningssenterbransjen er vi selvsagt glad for at mange studenter foretrekker aktivitet fremfor inaktivitet. Også i et folkehelseperspektiv er gevinstene ved regelmessig trening og mosjon betydelige. Vi tillater oss også å minne om at våre medlemmer som befinner seg i det private treningssentermarkedet gjør sitt ytterste for å legge til rette for at studentene kan benytte seg av gode og moderne treningsfasiliteter i nærheten av der de har sitt daglige virke. Ved siden av å fokusere på riktig beliggenhet, er bransjen også opptatt av å gi sine medlemmer i studentsegmentet enkel tilgang på et fullverdig aktivitetstilbud gjennom lange åpningstider og gunstige studenttilbud hva pris angår.

Våre medlemmers treningssentre lever på mange steder side om side med samskipnadenes tilbud på området fysiske aktivitet og trening. I mange tilfeller er dette uproblematisk. Dessverre opplever vi også enkelte tilfeller av det motsatte. Dette er særlig i de tilfellene der samskipnadene opptrer på en måte som gjør at det skapes usikkerhet ved hva som er samskipnadenes misjon som tilrettelegger av statsstøttede velferdstiltak for studenter. Slik usikkerhet oppstår eksempelvis når samskipnadene utvider sin kapasitet på en slik måte at de gjør seg avhengig av betydelige inntekter fra ikke-studenter for å finansiere satsingen på egne treningssentertilbud.

Vi blir også usikre når enkle analyser av samskipnadenes myndighetspålagte rapportering ikke gir tilstrekkelig trygghet for at alle samskipnader etterlever myndighetenes regelverk på området for økonomi og virksomhetsstyring. Dette er bestemmelser som skal sikre at konkurransen foregår på like vilkår innenfor blant annet trening. Regelverket ble til etter at ESA i 2007 konkluderte med at Samskipnaden i Bergen begikk brudd på Norges konkurranserettslige forpliktelser etter EØS-avtalen. Regelverket i form av «Forskrift for studentsamskipnader» ble deretter endret og tydeliggjort.

Universitas refererer i sitt oppslag til SatsElixias gjentatte forsøk på å få tydelige svar fra Kunnskapsdepartementet med hensyn til tilsynsmyndighetens oppfølgning av samskipnadene i forlengelsen av de krav som følger til denne typen virksomheter. Fra våre medlemmers side handler dette engasjementet om å forvisse seg om at konkurransen mellom samskipnadene og treningssenterbransjen foregår på like vilkår. Vi hadde en klar forventning til at departementet kunne bidra til å fjerne eventuell tvil om det motsatte gjennom sin korrespondanse med SatsElixia. Etter å ha sett svaret fra departementet, er vi imidlertid noe usikre på dette.

Som kritisk studentavis håper vi at Universitas kan bidra til å gi sine lesere utvidet innsikt i hvorfor det er til alles fordel at konkurransen mellom samskipnadene og treningssenterbransjen foregår på like vilkår.