Utrolig bekymret: Hubert Dirven mener fagmiljøet i humantoksikologi er i ferd med å gå i oppløsning.

Gifteksperter slår full alarm: – Studiet er i akutt krise

Fagmiljøet for toksikologi frykter årelang nedprioritering av faget kan få store konsekvenser for folkehelsen.

Publisert Sist oppdatert

Dette er humantoksikologi

  • Toksikologien ligger i skjæringspunktet mellom biologi, kjemi og medisin (spesielt farmakologi), og omfatter deler av alle disse fagene.
  • Humantoksikologi er læren om hvordan fremmedstoffer som gift påvirker mennesker
  • Humantoksikologi er en masterutdanning som ligger under institutt for biovitenskap, seksjon for akvatisk biologi og toksikologi
  • NTNU og UiO har nasjonale utdanninger for humantoksikologer
  • Kilde:Wikipedia og NSFT

Kreft, Alzheimers og dødsfall forårsaket av miljøgifter er et økende problem, og farlige kjemikalier i luft, vann og mat er en viktig grunn til dette.

Selv om vi blir omringet av stadig flere helseskadelige gifter, står giftekspertene, eller humantoksikologene som det heter på fagspråket (se faktaboks), i fare for å forsvinne.

Det kommer frem i et bekymringsbrev skrevet av Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi (NSFT) der de kaller dagens situasjon for «en akutt krise».

I brevet som er sendt til en rekke utdanningsinstitusjoner og departementer, slår selskapet full alarm og frykter for konsekvensene et svekket fagfelt i humantoksikologi kan ha.

Frykter for fremtiden

– Vi er utrolig bekymret for hvordan det går med humantoksikologi i Norge. Menneskene i Norge stoler på at alle produktene de kjøper har blitt testet og er trygge å bruke. Men det finnes kjemikalier som er farlige, som er toksiske. Humantoksikologers rolle er å forhindre at produktene på markedet inneholder gifter som er helseskadelige for mennesker, sier toksikolog og nestleder i NSFT, Hubert Dirven, til Universitas.

Han bekymrer seg over utviklingen som har skjedd innenfor det humantoksikologiske faget, ikke bare i Norge, men i hele Europa.

– Du kan si det ikke er så farlig hvis man ikke har nok humantoksikologer i Norge, for man kan bruke kunnskap fra andre steder. Men sånn vil det ikke være lenger i framtiden. Mange europeiske organisasjoner for toksikologi har også sendt ut lignende bekymringsbrev som oss.

Hvis utviklingen fortsetter, spår Dirven at man kan ende opp med et marked hvor produktene ikke er godt nok testet for miljøgifter.

– Det verste scenarioet er hvis industrien introduserer produkter på markedet uten at det har vært noen ekspertise i vurderingen av kjemikaliene disse på forhånd.

Visste du?

  • For 60 år siden hadde nordmenn seks-syv miljøskadelige stoffer i blodet. I dag har vi mellom 200-400.

– Hvorfor tror du de nedprioriterer humantoksikologi?

– Jeg vet ikke. Vi ser at samfunnet har et stort behov for dette. Vi ser at studenter er interessert i å arbeide innen faget, at utdanningen har mange søkere. I tillegg ser vi at humantoksikologer relativt enkelt får seg jobb, sier gifteksperten.

– Utdanningen forsvinner

I brevet peker interesseselskapet på at humantoksikologi har forsvunnet fra de nye forskningsprogrammene for miljømedisin. Dette betyr at det er vanskeligere for humantoksikologer å søke om forskningsmidler.

– Man har brukt mye tid, krefter og penger på å utdanne humantoksikologer, men hvis det ikke finnes penger til å drive videre forskning, vil de forsvinne og det vil bli mangel på humantoksikologer i fremtiden, forteller Dirven.

I bekymringsbrevet viser organisasjonen til flere mangler ved utdanningstilbudet for humantoksikologi, og frykter dette vil ha negative konsekvenser for folkehelsen.

Vil opprettholde tilbudet

Det er kvalitetsorganet NOKUT som fører tilsyn med og kvalitetssikrer norsk utdanning. De skriver i en e-post til Universitas at det er institusjonene selv som har ansvar for kvaliteten i utdanningen. Det er dermed institusjonen som selv som må svare for kritikken.

Stein Kaartvedt gikk av som leder for Institutt for biovitenskap (IBV) 1. januar, men har fortsatt ansvar for toksikologi-faget ved universitetet. Han hevder at instituttet har jobbet hardt for å opprettholde masterprogrammet i humantoksikologi tross mye motgang. Blant annet har instituttet nylig opprettet en 20 prosent stilling i feltet.

– Vi har valgt å opprettholde studietilbudet fordi det er populært blant studentene, det er et tilbud som fungerer og det er interesse blant studentene og samfunnet har behov for humantoksikologer, sier Kaartvedt.

Å bygge opp et forskningsmiljø rundt humantoksikologi, mener likevel Kaartvedt ikke er instituttets ansvar.

– Vi kan ikke drive med alt. De politiske signalene er at vi skal satse på det vi er gode på. Vi mener likevel at vårt tilbud innen humantoksikologi er godt, sier Kaatvedt.

Hvem har ansvaret?

Gifteksperten Dirven har selv en klar formening om hvem som er ansvarlig for å opprettholde utdanningen og forskningen på feltet.

– Det er i utgangspunktet departementet. De har ansvar sammen med Forskningsrådet for å utforme forskningsprogrammer. Det er Helse og omsorgsdepartementet og andre departementer som gir en klar prioritering til Forskningsrådet. Så til slutt er det politikere som har ansvaret, sier eksperten.

Forskningsrådet mener også det er departementene, og spesielt Kunnskapsdepartementet, som har ansvaret for svekkelsen av humantoksikologiutdanningen. Det er de som gir føringene for hvilke forskningsprogrammer Forskningsrådet skal gi støtte til.

Kommunikasjonsrådgiver Dino Prohic, i Kunnskapsdepartementet, forteller at bevilgninger til toksikologi er sortert under Helse- og omsorgsdepartementet. Når Universitas ringer til Helse- og omsorgsdepartementet forklarer de at saken er for saksspesifikk til å kunne kommenteres, men hevder samtidig at de ikke har ansvar for hva som blir forsket på.

Powered by Labrador CMS