Stjørdal:
I ti år har han sammen med Håvard Arnstad fra produksjonsselskapet Go Electra, jobbet med serieplanene.
- Det er en viktig drivkraft at det er mulig å formidle en god historie, og det som skjedde her er en spennende og universell historie, sier Arnstad.
LES KRONIKKEN: «Vi gjorde bare vår forbannede plikt»
De to har et manus klart til første episode av serien, som strekker seg over ti episoder. Den starter før krigsutbruddet 9. april 1940 og strekker seg til den norske styrken måtte kapitulere 5. mai. «Majoren og folket» er arbeidstittelen på prosjektet.
Sentralt i serien står, som navnet sier, major Hans Reidar Holtermann, som ledet de norske soldatene i Hegra.
Klassisk dramaserie
Adresseavisen har fått lese deler av tv-manuset. Det forteller historien om Hegra og kampene gjennom personer med flere ulike ståsteder; så vel sett fra festningen, fra kvinnene som bidro til krigsinnsatsen hjemmefra og fra tysk side.
- Det er ikke tenkt som en ren krigsserie, men en klassisk dramaserie. Det som skjedde her var også spektakulært og dramatisk, så serien vil inneholde elementer fra thriller, action og krigsscener, i tillegg, sier Stålen.
LES KOMMENTAREN: Da krigen kom til Norge
- Vi ønsker å lage en serie om Hegra festning og kampene her gjennom de personlige og universelle dilemmaene personene sto ovenfor, sier Arnstad.
Nå presenteres det nye prosjektet offentlig. Det skjer under et Kosmorama-arrangement torsdag.
- Vi er kommet dit at vi skal presentere planene og selge inn prosjektet til tv-kanalene, forteller Arnstad.
En glemt historie
- Det som skjedde her på festningen er i ferd med å bli norsk krigshistories best bevarte hemmelighet. Det er en viktig historie som ikke lenger fortelles, sier Stålen.
Mintes oldefarens kamp i Hegra
Han sikter til at selv om historien er godt kjent i nærområdet, så er kampene og de dramatiske hendelsene krigsdagene i 1940 i ferd med å gå i glemmeboken andre steder etter hvert som krigsgenerasjonen forsvinner.
- Sett i ettertid hadde det som skjedde her liten militær betydning, men en enorm moralsk betydning i samtiden. Det var godt kjent og omtalt i mange land i Europa da det pågikk, sier Stålen.
En skrivebordsoffiser
Lederen for de norske soldatene, major Holtermann, beskrives først og fremst som en skrivebordsoffiser og noe av en regelrytter, men krigsutbruddet og kampene fikk frem andre sider av ham.
- Han var akademiker og utdannet i Frankrike. Men det han hadde lært passet ikke på Hegra og den brokete gjengen med bønder, soldater og utrent personell han hadde der, så han måtte endre seg og tilpasse seg. Til gjengjeld overgikk de alle hans forventninger. Det er spennende, sier Arnstad.
Holtermanns klare mål var å holde ut så lenge man kunne i Hegra. En årsak var trolig ønsket om å binde opp størst mulig fiendtlige styrker og hjelpe allierte styrker i Åndalsnes og lenger nord i Norge.
- Det som skjedde var preget av tilfeldigheter. Majoren planla egentlig ikke å bruke Hegra festning. Han reiste fra Trondheim til Øyanmoen, men kjente til den nedlagte festningen, og så tok det ene det andre, sier Stålen.
Vil holde seg til fakta
Manusforfatteren sier de så langt mulig vil være tro mot ekte hendelser og ekte personer
-Det blir sterkere jo mer realistisk det er, og noe av det som skjedde her er faktisk så utrolig at du ikke ville trodd det om det var oppdiktet, sier han.
Slik ønsket Hitler sitt Drontheim
De har intervjuet familien til flere av dem som var på festningen i 1940, blant annet major Holtermanns familie, for å finne ut mer om personene og det de opplevde. Underveis i researcharbeidet har de også funnet nye dokumenter og opplysninger om festningen og kampene, som ikke har vært presentert før. Dette vil de bruke i serien.
-Vi kommer til å formidle et nyansert bilde av krigshistorien. Det bryter kanskje litt med det tradisjonelle bildet av Hegra festning og heltene derfra, sier Arnstad.
Hva skjuler seg på Hegra festning
De to idéhaverne ble selv kjent under studietiden i Trondheim, der begge var med i Student TV. Siden tok begge utdanning innen film. For ti år siden diskuterte de muligheten for å lage noe sammen rundt Hegra-historien, som hadde fascinert begge siden de var barn. Så begynte snøballen så smått å rulle.
- Vi sitter på så mye materiale at potensialet er der til å lage flere sesonger. Det har vært utrolig å lese om hva enkelte av dem som var med her gjorde og opplevde senere i krigen eller etter krigen, sier Stålen.
Hjelp fra kommandanten
Adresseavisen møter dem på festningen sammen med Svein Arne Risvold. Den tidligere festningskommandanten er en av dem som har bidratt med researchhjelp og sin kunnskap. Den pensjonerte obersten ser også en parallell mellom det som skjedde i 1940 og dagens situasjon.
- Myndighetene trodde faren for invasjon var så liten at forsvaret var bygd ned. Noe av det samme har vi sett i våre dager, så kanskje kan en påminnelse om det som skjedde her få noen til å tenke seg om, sier han.