Havet er en enorm skattkiste av muligheter, men all fremtidig utnyttelse av den blå åkeren må hvile på forutsetninger om grønn bruk.
I forrige uke la regjeringen frem en havstrategi. Her er det mange gode forslag til hvordan havet kan utnyttes. Heldigvis blir det understreket at bruken skal være bærekraftig. Det skulle bare mangle, men når vi ser hvordan havet er blitt behandlet til nå, er det dessverre ingen selvfølge.
Havet er utsatt for forsøpling, forsuring og forgiftning. Mange steder foregår det også rovdrift på fiskebestander som truer med å ødelegge viktige kilder til mat.
Heldigvis har ikke menneskeheten hatt teknologi til å utnytte havet fullt ut. Det har vi heller ikke ennå, men utviklingen går raskt. Når havene skal forvaltes, har vi ikke råd til å tenke kun én tanke av gangen. Potensialet er stort for å utnytte havet, fjordene og kystnære farvann bedre enn i dag. Men det er ikke nok å høste. Utnyttelsen må også være bærekraftig. Havet kan ikke lenger brukes som søppelplass, vi må slutte å drive rovdrift på bestander, og nye produksjonsmetoder og andre nyvinninger må tas i bruk på måter som miljømessig, klimamessig og etisk er forsvarlig.
Hvis vi tar slike hensyn, kan havene til gjengjeld tilby løsninger på mange av verdens største utfordringer. Mineraler på havbunnen, fiske og høsting av nye arter, bedre utnyttelse av råstoff, produksjon av næringsrik tang og tare, mer fisk, mer sjøgående transport, havvind, tidevannskraft og CO2-deponering er noen av mulighetene som havet byr på.
Norge stiller sterkt i «VM i hav». Når det gjelder olje, fiske, havbruk, skipsfart, skipsbygging og maritim og marin teknologi og forskning er vi ofte størst, først eller best. Kunnskap er et av Norges aller viktigste fortrinn. Det er en selvfølge at Marinteknisk Senter erstattes av et moderne Ocean Space Centre ved Sintef i Trondheim.
Nye forskningslaboratorier vil koste mange milliarder kroner. Likevel er det en liten brikke for å utnytte det enorme havet, slik at vi tar vare på det til glede for nye generasjoner.