Intervjuet ble foretatt i 2012
Bytter side
Per Erik Bergsjø har prosedert for Høyesterett fire ganger med varierende hell. En gang tapte han saken etter å ha vunnet den i både tingrett og lagmannsrett. – Alle går til Høyesterett for å vinne, og når man da taper etter å ha vunnet i to instanser, føles det ikke godt. Men saken er kanskje et eksempel på at man i Høyesterett må tenke mer prinsipielt enn i lavere instanser, sier Per Erik Bergsjø, som nå går over til den andre siden av skranken i Høyesterett.
Når vi møter Per Erik Bergsjø hos advokatfirmaet Vogt & Wiig, har han ennå to måneder igjen som advokat. For 18 år siden var det Bjørn Kjos som overtalte den daværende sommervikaren i firmaet til å begynne i Vogt & Wiig. Bergsjø var da tingrettsdommer i Tromsø. En halv mannsalder senere finner vi en noe skeptisk, men svært erfaren advokat på et av møterommene tvers over gaten for og noen etasjer høyere enn Nationaltheateret.
– Jeg har aldri blitt profilintervjuet før, og er ikke spesielt glad i å snakke om meg selv. Men jeg innser at det har en viss offentlig interesse når en privatpraktiserende advokat blir utnevnt som dommer i Høyesterett, sier mannen som ikke akkurat ruver i rommet. Han er derimot veltrent med en kropp som vitner om mange timer på sykkelsetet og i skiløypene. Et google-søk har avslørt at han er birkebeiner.
– Jeg var første gang med i Birken da jeg var midt i 40-årene, men føler ikke at dette var utslag av en midtlivskrise. Jeg har forsøkt å holde meg i form siden jeg var ung, og ser Birken først og fremst som en motivasjonsfaktor. Og jeg er ikke så gal at jeg kjører til Sjusjøen etter jobb for å gå på en stripe kunstsnø, overnatter i bilen, tar en morgentur og deretter drar på jobb, slik jeg leser at noen andre gjør, bedyrer Bergsjø.
Forretningsadvokaten er trønder, uten å være utpreget sleivkjeftet eller breial. Fire og et halvt år tilbrakte han i Tromsø som tingrettsdommer, uten at han lærte seg nordnorske gloser av den grunn. Ikke klarer vi å hoste opp noe ondsinnet sladder om 53-åringen heller.
Kompetanse på personskadeerstatning
Som påtroppende høyesterettsdommer er han forsiktig i sine uttalelser, for ikke å møte seg selv i døra. Men, med 18 års erfaring med personskadesaker mot forsikringsselskaper, bør han vel kunne si noe om utviklingen i bransjen. Er det ikke slik at vanlige forsikringskunder må gå via advokat for å få sin rettmessige forsikringsutbetaling, og sitter ikke forsikringsselskapene vel tungt på pengesekken?
– Advokater som har hatt mange saker mot forsikringsselskaper, vil nok si det, ja. Det er riktig at det i mange saker er en kamp for å få erstatning, og det har kanskje blitt vanskeligere med årene. I hvert fall innenfor enkelte sakstyper har skruen blitt strammet til. På andre områder kan det være motsatt, fordi selskapene har blitt mer opptatt av sitt omdømme. Vår erfaring er at folk tjener på å kontakte advokat i personskadesaker, og det er ikke vanskelig å finne eksempler på at selskapets tilbud blir bedre etter at en advokat har kommet inn i bildet, sier Bergsjø.
– I hvilke saker klarer man seg uten å gå til advokat?
– Jeg antar at selskapene gir greie oppgjør i saker om f. eks. materielle skader på bil og etter innbrudd i bolig. I personskadesaker bør man imidlertid søke råd hos advokat med kompetanse på området. Der er det mer rom for skjønn og tvil, samtidig som sakene er mye mer komplekse. Da øker behovet for bistand, sier Bergsjø.
– Spekulerer forsikringsselskapene i dette, slik at man må ha sterk ryggrad for å få sin rett?
-Både på dette og andre områder krever det i en viss grad ryggrad for å få sin rett. Og det er nok også sånn at det kan være lettere å få rett for den som har økonomiske ressurser enn for den som ikke har det, sier Bergsjø.
– Pasientombud i Sogn og Fjordane, Ove Mjåtveit, advarte mot å ta advokat i slike saker, fordi salæret kan spise opp store deler av erstatningen.
– Det utsagnet er jeg uenig i. Som nevnt er det min erfaring at de skadelidte i personskadesaker er tjent med å få bistand fra en advokat med kompetanse innen erstatningsrett. Det er heller ikke nødvendigvis feil at salæret utgjør en betydelig andel av erstatningen. I Norge beregner advokatene sitt salær med utgangspunkt i medgått tid, noe som i utgangspunktet er et sunt prinsipp. Advokaten bør ikke ha en direkte økonomisk interesse i utfallet slik man har f. eks. i USA. Også saker som ender med en beskjeden erstatning kan være svært arbeidskrevende og kompliserte, noe som da avspeiles i salæret. Men selvfølgelig kan det finnes eksempler på at advokater har tatt seg for godt betalt og ikke sett hen til sakens utfall i tilstrekkelig grad. Man kan ikke generalisere ut fra det, sier Bergsjø.
Tilbake til sine egne
Bergsjø har helt siden dommerjobben på begynnelsen av 90-tallet sett for seg at han skulle tilbake til dommerklubba. Nå skal han ikke bare tilbake til den – han skal også jobbe sammen med flere av sine kolleger fra jobben i Lovavdelingen på slutten av 80-tallet.
– Jeg har alltid tenkt at jeg skulle tilbake som dommer, men tanken på å jobbe som dommer i Høyesterett har først kommet snikende i det siste. Jeg har lyst på de faglige utfordringene der og på å jobbe med spørsmål som har samfunnsmessig betydning. Og jeg ser frem til samarbeidet med flinke kolleger. Da jeg så at ett av to dommerembeter ble lyst ut på nytt, forstod jeg at jeg kunne ha muligheter for å nå opp i konkurransen. Dessuten er det behov for dommere med forskjellig type bakgrunn i Høyesterett, og jeg har en bakgrunn som ikke er så godt representert fra før, sier Bergsjø
– Men, lønna kommer til å gå kraftig ned?
– Ja, men ikke så mye som Dagens Næringsliv skal ha det til. Lønnsbetingelsene har nok absolutt betydning for rekrutteringen til Høyesterett, og jeg antar at enkelte unnlater å søke ut fra en økonomisk vurdering. Selv har jeg hele tiden hatt i bakhodet at det kunne bli aktuelt å søke en dommerstilling, og jeg har derfor vært bevisst på ikke å investere i så mye at jeg ikke hadde råd til å gå ned i lønn, sier Bergsjø.
– Hva kommer du til å savne mest ved advokatjobben?
– Det gir et kick å trå til med subjektive argumenter i retten. Den nære kontakten med klientene har gitt meg mye, og jeg har satt pris på fleksibiliteten som advokatyrket gir. Men aller mest kommer jeg til å savne kollegene og det usedvanlig gode miljøet i Vogt & Wiig. Samtidig tror jeg jo at jeg går til noe som blir bedre for meg – ellers hadde jeg ikke søkt embetet i Høyesterett. Det blir moro å jobbe enda bredere enn jeg har gjort, også med strafferett. Strafferett har jeg knapt hatt befatning med i det hele tatt på 18 år. Interessant blir det også å sitte på den andre siden av bordet og vurdere advokatene. Det er veldig forskjellig hvordan ulike advokater legger frem ting, sier Bergsjø.
Familiemann
Bergsjø er ikke bare domstolenes mann eller firmaets mann, men også familiemann. Tidlig på 90-tallet søkte han 20 % permisjon fra jobben som tingrettsdommer for å være hjemme med den førstefødte en dag i uken. Søknaden ble møtt med hevede øyenbryn og betydelig skepsis – slikt var man ikke vant til fra en mann. Men han fikk viljen sin. I 2005 søkte han om ett års permisjon for å være mer sammen med familien. Det fantes ikke noe søknadsskjema for det i Vogt & Wiig - ingen hadde søkt om ett års permisjon for å være sammen med store barn tidligere. Ikke kunne han lyve på seg studier eller verdensomseilinger heller. Men søknaden ble innvilget, og han fikk full oppbacking fra partnerne.
– Jeg trengte et lite pusterom og mer tid til familien. Sabbatsåret ga startskuddet til mangeårige verv som oppmann både innen volleyball og skihopping. Jeg tråkket hoppbakker for gjengen til yngstemann og reiste rundt med volleyballaget til datteren vår. Det er flott å få være med ungene i slike sammenhenger. Jeg har ikke hatt noe med det sportslige å gjøre, men har vært heldig som har fått sole meg i glansen av andres gode prestasjoner, sier Bergsjø. Ungene hans er 15, 19 og 21. Eldstemann har begynt å studere jus, mens de andre ikke har tatt karrierevalget foreløpig.
– Valget var helt og fullt hans eget, men jeg har kanskje inspirert ham. Han tok rettslære på videregående og fant det interessant. Nå har han en fin gjeng rundt seg, og kommer ikke så ofte til meg for å diskutere jus. Men det blir jo selvfølgelig litt jussprat innimellom, sier Bergsjø. Ektefellen er ikke jurist, men statsviter i Stortingets utredningsseksjon. Og vi må ikke glemme den fireårige vorsteheren Kira, som er med på jakt hver høst.
– Kira er vesentlig flinkere enn meg. Hun er flink til å finne fugl, mens jeg er elendig til å skyte den. For meg handler det først og fremst om flotte naturopplevelser og godt kameratskap i Namdalen. Men jeg har ikke gitt opp å bli en bedre skytter, bedyrer Bergsjø.
Børs og katedral
Bergsjø har i flere år ledet Advokatforeningens lovutvalg for erstatningsrett. Nå skal ha gi stafettpinnen videre, og jobbe med juss og rettssikkerhet på et litt annet plan. Har han noen spark til bransjen sånn helt på tampen?
–Jeg har hatt et veldig godt liv i Vogt & Wiig og ser ikke noen grunn til å sparke mot en bransje som jeg har trivdes i. Men det er nok sider ved bransjen generelt som jeg bare er passelig begeistret for. Det er et stadig økende fokus på mest mulig inntjening. Tendensen er at budsjettkravene blir høyere og høyere, særlig i de største firmaene. Etter mitt syn bør det være rom for familieliv og fritid også for privatpraktiserende advokater, sier Bergsjø.
-Ellers har jeg vært opptatt av rettsikkerheten for privatklientene. Jeg likte det dårlig da advokattjenester ble momsbelagt, fordi det først og fremst rammer privatpersoner som trenger hjelp fra advokat. Og det er viktig at salærsatsene for fri rettshjelp er så høye at det blir attraktivt å jobbe også med den type saker, avslutter Bergsjø.
