Ny gransking beroliger ikke Scandinavian Star-etterlatte

Det er ingen ting som tyder på at Scandinavian Star-tragedien skyldes sabotasje, mener granskingskommisjonen. Etterlatte og pårørende er sjokkert.  

Denne artikkelen er over seks år gammel

– De som venter på svar, finner dem ikke hos dere. Dere forleder folk til å tro at dette er sannheten. Det er det ikke, sa Ole Arnt Westberg i Støttegruppen for Scandinavian Star-ulykken da granskingskommisjonens rapport ble presentert torsdag.

159 mennesker, de fleste nordmenn, omkom i brannen på passasjerferja natt til 7. april 1990. Scandinavian Star var på sin jomfrutur mellom Oslo og Frederikshavn da det begynte å brenne i en bylt sengetøy utenfor en lugar ved 2-tiden om natta.

– Ikke sabotasje

Etter to politietterforskninger og to uavhengige granskinger er det fortsatt ingen som vet hva som egentlig skjedde på Scandinavian Star. Det er allment antatt at brannen ble påsatt, selv om det ikke er bevist. I fjor ble den siste politietterforskningen henlagt.

Men ryktene om sabotasje og forsikringssvindel har fortsatt å svirre, og i 2015 satte Stortinget ned en ny granskingskommisjon, ledet av sorenskriver Frank Kjetil Olsen. Etter å ha gjennomgått over 10.000 dokumenter og intervjuet 70 personer konkluderer kommisjonen med at ulykken ikke skyldtes sabotasje.

Blant annet har det vært hevdet at et hydraulikkrør fylt av olje ble brukket av med vilje og at det ble brukt diesel fra skipets beholdning for å gi næring til brannen. Men dette finner kommisjonen få holdepunkter for.

Den katastrofale brannen hadde sin naturlige forklaring i overoppheting av skipets stålkonstruksjon, mener kommisjonen.

– Merkelig

En merkelig forklaring, mener branningeniørene Håkon Winterseth og Ståle W. Eilertsen, som i 14 år har jobbet med å klarlegge hva som skjedde. I januar kom deres rapport, der de hevder at brannen startet på minst sju ulike steder, noe de mener ikke kunne ha skjedd uten aktive sabotører om bord.

Kommisjonen fester imidlertid større lit til en rapport fra Norconsult, som de selv hyret inn.

Advokat Sigurd Klomsæt, som representerer mange av de pårørende, er svært kritisk til kommisjonens arbeid.

– Her holdes mange forhold skjult. Det er trist, sier han og viser blant annet til tidligere sjef for den danske Søfartstyrelsens opklaringsenhed, Knud Skaareberg Eriksen, som har vært klar på at brannen måtte ha oppstått på minst to ulike steder. Skaareberg er ikke intervjuet av granskingskommisjonen.

Klomsæt sier til NRK at de nå skal ta saken til Riksadvokaten igjen, eventuelt til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

– Forvalter ikke sannheten

Kommisjonsleder Frank Kjetil Olsen besvarer kritikken med at kommisjonen ikke forvalter sannheten.

– Men spørsmålet er, hvem gjør det? Vår arbeidsmetode har vært å sannsynliggjøre det som har skjedd ut fra verifiserbare fakta, sier han.

Kommisjonen mener det heller ikke er hold i påstandene om at brannen ble påsatt for at eierne skulle få utbetalt forsikringssummen.

Kritikk for manglende oppfølging

Kommisjonen gir derimot myndighetene, i særdeleshet Helsedepartementet og Helsedirektoratet, sviende kritikk for mangelfull oppfølging av overlevende, pårørende og etterlatte.

– De pårørendes situasjon har vært helt uteglemt. En bedre langtidsoppfølging kunne ha ført til at færre ville hatt langsiktige belastninger, sier OIsen.

Jan Hersem i støttegruppa mener kritikken er på sin plass. Saken skal nå behandles videre av kontrollkomiteen på Stortinget.

– Vi kommer til å gå grundig gjennom rapporten og gi politikerne vårt syn, sier Hersem til NTB.