Bedre å satse på forebygging enn reparasjon

DEBATT: Vår ruspolitikk bør handle om å være føre var, forebygge og ta vare på det som virker, framfor å eksperimentere for å legge til rette for økt rusbruk.

Denne artikkelen er over seks år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Folk bør få bestemme selv, skriver Jonas Vikingstad fra Civita og argumenter for legalisering av cannabis. I sin artikkel i Stavanger Aftenblad 15. mai stiller han spørsmål ved om cannabisbruk gir alvorlige følger, hevder at cannabisbruk ikke rammer andre og viser til Colorados legalisering, som han mener er en god løsning.

Dessverre er ikke påstandene hans riktige.

1. Cannabis har et klart skadepotensial.
   Cannabisbruk kan gi avhengighet. Ifølge WHO blir 1 av 6 unge som begynner i tenårene avhengige. Avhengighet gjør rusen viktigere enn ting som bør være viktig i et ungdomsliv, som skole, venner, kjæreste og familie. Man mister en viktig utviklingsperiode, og det kan skade livsmuligheter senere, for eksempel på grunn av økt risiko for frafall i skolen ved cannabisbruk. Stoffet har også blitt sterkere enn før, noe som igjen kan påvirke skadepotensialet. Selv om det er sjeldent, kan cannabisbruk i verste tilfelle utløse psykose og schizofreni. Tall fra FHI-rapporten «Rusmidler i Norge» viser også en sterk økning i antall som søker behandling for cannabisbruk. Ufarliggjøringen fra Civita stemmer verken med forskning eller erfaring.
2. Cannabisbruk rammer også andre.
   At noen blir avhengig av et rusmiddel får selvsagt følger for andre. Det gjelder uansett om vi snakker om alkohol eller cannabis. Pårørende som lever med en rusavhengig opplever den negative siden ved det. Etter legaliseringen i Colorado har de også opplevd flere konsekvenser som berører andre enn den som bruker cannabisen. Et eksempel er at økt cannabisbruk generelt også har ført til en økning i antall sjåfører ruset på cannabis – og med det økte cannabisrelaterte ulykkes- og dødstall i trafikken. Et annet eksempel er en økning i antall barn som kommer på akuttmottak etter å ha fått i seg voksnes cannabisprodukter, som gjerne kan se ut som sjokoladekake eller gelegodteri og som derfor er fristende, men farlig for små kropper.
3. Legalisering fjerner ikke kriminaliteten.
   Målet med legalisering var å få kontroll med bruken blant mindreårige og bekjempe organisert kriminalitet. Legalisering av cannabis har ikke løst noen av delene. Tvert imot har lovlig cannabis økt bruken i alle aldersgrupper, inkludert de mellom 12 og 17 år. Økt tilgjengelighet og bruk generelt påvirker også denne aldersgruppen. Det illegale markedet lever godt side om side med det legale, og kartellene driver sin virksomhet tilpasset det nye regimet. Vikingstad hevder også at cannabis erstatter alkoholbruk. Det finnes lite i forskningen som tyder på det. Tvert imot er det sambruk i 80 prosent av tilfellene ifølge norsk forskning. De som bruker cannabis, drikker også mer enn andre. Colorado kan heller ikke vise til noen nedgang i alkoholbruk, på tross av økningen i cannabisbruk.

Norge lykkes bedre enn de fleste med å forebygge rusbruk blant unge. Våre ungdommer bruker langt mindre alkohol og cannabis enn snittet i EU. Vi har ulik sårbarhet for problemer med rus, så å holde bruken lav er med på å begrense antallet som får problemer. Rusproblemer kan ofte være vanskelig å reparere.