For å lykkes med omstilling må det offentlige spille på lag og ikke aktivt motarbeide gode initiativ

DEBATT: Lønnsomme, faste arbeidsplasser i privat sektor er og blir det som betaler regningen for velferden vår.

Denne artikkelen er over seks år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

De fleste i selskap med mindre enn 20 ansatte. Der eieren selv er i kjeledressen eller Hi Ace-en. Klipper hår om dagen, boner gulv om kvelden og bekymrer seg om natten. Det er kilden til verdens beste velferdssystem og sikkerhet for et verdig liv; i gode og onde dager. Om det hersker det vel liten tvil. Eller?

Valget burde vært lett

Den viktigste er selvsagt at vi er i omstillingens tid. Vår viktigste næring utfordres med fall i prisen og usikkerhet om fremtiden. En borerigg sysselsetter 300 årsverk. Det skal bygges mange fabrikker for å lage like mange jobber. Det vi har mistet, er så formidabelt, både i jobber og verdi. Derfor er det så viktig at vi aktivt heier frem gode initiativ. Det er grunnen til at Fylkeskommunen får så tøff kritikk i biogass-saken: Når valget er mellom palmeolje, som gir jobber i Finland, og kumøkk som gir arbeidsplasser på Grødaland, burde valget være lett. Derfor er det også så trist når Fylkesrådmannen går imot utvidelse av datasenteret Green Mountain. De har ikke forstått hva dette handler om. For å lykkes med omstilling og nye jobber må det offentlige spille på lag og ikke aktivt motarbeide gode initiativ.

Næringslivet må ta ansvar

Det blir flere av de andre. De som jobber i offentlig sektor, eller som er avhengig av trygdeytelser. Dette legger føringer på statlige inntekter og kan begrense muligheten til å ha et skattesystem som gir vekst i private jobber.

Les også

Omstilling er eit mantra i økonomi og politikk no om dagen, og offentleg sektor vil neppe sleppe unna

Les også

Harald Minge: Nye næringsklynger driver fram omstillingen i regionen

Vi i det seriøse næringslivet kjenner også på et stort ansvar for å hjelpe de som står utenfor med å få seg en jobb. Vi har 71.000 under 30 år som står uten jobb eller skole. 48.000 er på arbeidsavklaringspenger (AAP). De aller fleste av disse trenger en jobb, ikke en diagnose eller uføretrygd. Vi må få i gang igjen de mange som nå står uten jobb. Sørge for at de får en mulighet til å jobbe igjen, i en seriøs virksomhet med ordnede forhold.

Enn du da?

Og vi kan alle gjøre en forskjell. Mellom 160 og 420 milliarder kroner, som er blant anslagene for omsetningen i den svarte økonomien. Det er omtrent like mye som all norsk eksport utenom olje og gass i 2016. Aktivitet som ikke betaler skatt, ikke gir arbeidsfolk trygge jobber, ikke rett til sykepenger, ikke skikkelig opplæring, ikke tar inn lærlinger. Som ikke bidrar til positiv samfunnsutvikling, men tvert imot undergraver det aller viktigste vi har i velferdsstaten: Muligheten til å ha en god, trygg jobb, som betaler skatt og bidrar til at vi alle kan ha det godt.

Du tror kanskje du sparer litt penger med å handle svart. Men på sikt undergraver du muligheten for skikkelige bedrifter å eksistere.
Det er kanskje greit å betale 150 kroner for en hårklipp nå. Men hvor mange lærlinger, arbeidsavtaler og opplæring tror du den frisøren har?

Ikke kjøp svart arbeid

Svart arbeid avler ofte annen og enda mer alvorlig kriminalitet. Derfor er det forbudt å kjøpe svart arbeid. Mange tenker sjansen for å bli tatt er liten. Men hva om du blir tatt? Har du tenkt over konsekvensene for din egen jobb og for familiens økonomi da?

Hvor mange av de med spesielle behov tror du de som utfører svart arbeid, hjelper i gang? Ønsker vi et seriøst næringsliv – og å ha trygge jobber – så må vi ta ansvar for det som forbrukere også.
Velferdsstaten utfordres, og vi har alle et ansvar for å gjøre noe. Ditt bidrag vil være å slutte å kjøpe svart arbeid.