Har vi sovnet i klasserommet?

Et meget attraktivt, men tidskritisk alternativ til leting og utbygging er EOR-reaktivering. Denne løsningen baserer seg på gjenbruk av eksisterende felt og infrastruktur.

Denne artikkelen er over syv år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

EOR-reaktivering et spennende alternativ til dagens ensidige satsing på leting, som innenfor dagens oljepris og kostnadsnivå har potensial til fullstendig å reversere nedturen i norsk oljeindustri, forlenge lønnsom levetid for nedleggingstruede felt med 10-15 år, og øke det tekniske reservegrunnlaget på norsk sokkel med 6-12 milliarder fat olje.

Går ut på dato

Utvinningsstrategien på norsk sokkel har vært og er i hovedsak flømming av reservoarene med sjøvann og/eller hydrokarbongass. For de etablerte feltene er denne strategien i ferd med å gå ut på dato, fordi de produserer opptil 85-95 prosent vann, med marginal lønnsomhet.

Les også

- Fullt mulig med oljeleting langs jærkysten

Dette betyr at disse feltene av økonomiske grunner gjøres klar for nedstengning, uten at alternative utvinningstiltak synes å ha blitt utredet.
Nedstegning og fjerning medfører at vi går med på å legge igjen i gjennomsnitt 54 prosent av det opprinnelige oljevolumet, som svarer til ca. 32 milliarder fat. Denne høykvalitetsoljen ligger i reservoarer i verdensklasse, under nedbetalte installasjoner og infrastruktur. Når disse installasjonene er fjernet, vil ressursene være tapt.

Gjenbruk

Et meget attraktivt, men tidskritisk alternativ til leting og utbygging er EOR-reaktivering. Denne løsningen baserer seg på gjenbruk av eksisterende felt og infrastruktur. Utvinningsteknologien er basert på injeksjon av modifisert sjøvann innblandet med lave konsentrasjoner av kjemikalier og/eller CO₂.

EOR-teknologien er blitt forsket på i Norge på 1980- og 1990-tallet. På denne tiden hadde vi store offentlige prosjekter som SPOR, som ble ledet fra Oljedirektoratet med deltagelse fra oljeselskapene. Statoil hadde tre egne store prosjekter innen kjemisk basert vannavstengning, surfaktant flømming (PASF) og vann alternerende gassinjeksjon (VAG). Hydro hadde tilsvarende prosjekter.

Statoil gjennomførte omfattende laboratoriestudier, felttester og piloter både i landbaserte felt og på Gullfaks. Det ble dokumenterte et merutvinningspotensialet på mellom 15-25 prosent. Krav til lønnsom implementering var da en oljepris mellom 20-30 USD/fat, i kontrast til datiden oljepris på 18 USD/fat.

Svært tilbakeholdne

Resultatene fra Statoil studiene er senere bekreftet i et «Joint industri project» finansiert av industrien og av regionalt forskningsfond i årene 2013-2016. Disse resultatene bekrefter lønnsomhet godt innenfor dagens oljeprisnivå.
Oljeselskapene har i årene etter 90-tallet vært svært tilbakeholdende med å utrede feltprosjekter med kjemisk flømming, og ikke et eneste prosjekt er igangsatt, selv om oljeprisen til tider har vært over 100 USD/fat.

Dagens investeringer i reserveerstatning er i hovedsak bundet opp mot leting og feltutbygging. Sammenligning med EOR-reaktivering illustreres med følgende eksempler:

Leting-utbygging: Det blir gjort et kommersielt funn utenfor eksisterende infrastruktur på 200 millioner fat olje i januar 2018.

EOR reaktivering: Et tilsvarende felt er klart for nedstegning, men det blir besluttet å implementere reaktivering i januar 2018.

Leting-utbygging: Totalinvesteringer vil være 20-35 milliarder kroner, oppstart produksjon vil bli mellom 2030-2035. Produserbart reservevolum er 200 millioner fat olje.

EOR-reaktivering: Totalinvesteringene vil være 4-6 milliarder kroner, oppstart økt oljeproduksjon 2019-2023. Produserbart reservevolum er 65-100 millioner fat olje.

Begge investeringene er lønnsomme innenfor dagens kostnadsnivå, og oljepris. EOR-reaktivering bør prioriteres fordi den har:

• Null leterisiko.
• Høyest tidskritikalitet.
• Kortest tid til produksjonsøkning.
• Største potensialet til industriell vekst.

Hele Norges eiendom

Fysikken og kjemien har vært på vår side siden 1990-tallet, nå er også oljepris og lønnsomhet på samme side. Oljen er hele Norges eiendom, og god og forsvarlig forvaltningen av resursene berører oss alle og er pålagt ved lov.