Hva var Stavanger før Domkirken?

Byen, bispestolen og universitetet bør gå sammen for å kaste nytt lys over Stavanger bys middelalderhistorie – i tide til 900-årsjubileet om åtte–ni år. Arbeidet må starte nå.

Utgravingene på Torget i Stavanger, som startet i 2004, ga ny kunnskap om Stavangers eldste historie og daterte den tilbake til vikingtiden. Her arkeolog Sigrid Samset Mygland og utgravingsleder Stan Reed i aksjon Nå er tiden inne til å finne ut mer.
  • Jan Gjerde
    Jan Gjerde
    Stavanger
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over syv år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Stavangers 900-års byjubileum nærmer seg med raske skritt. 1125 regnes som byens «grunnleggingssår», etter en omtrentlig beregning foretatt av kirkehistoriker og professor Oluf Kolsrud til byjubileet i 1925. Mange forskere har lagt til grunn at etableringen av bispestolen var den avgjørende urbaniserende faktor for byen. Men dette er et forskeraksiom, det er ikke dokumentert at det var etableringen av bispestolen og byggingen av Domkirken som førte til den første bydannelse ved Vågen. Professor Knut Helle er den som understreker dette når han i sin bok «Fra våg til by» til jubileet i 1975 skriver at det virker urimelig å tenke seg at Domkirken ble lagt midt i et jordbruksområde.

«Et bispesete er i seg selv ikke noen by, men det kan bli begynnelsen på en by. Bydannelse er en gradvis prosess med økende tettbebyggelse og flere funksjoner. Dette lar seg ikke belegge før byen ble bispesete. Det betyr ikke at det ikke har vært noe før; markedsplass, ting, kirke og prest, men det kan ikke bevises», sa Knut Helle til journalist Eldri Espedal Storhaug i Aftenbladet 12. desember 2004.

Nye, viktige funn

Det er neppe noe stort poeng å diskutere om Stavanger er 900 eller 1000 år. Historieforskere mener at det ikke fantes noen egentlige byer i Norge før ut på 1200-tallet, og først i 1425 fikk Stavanger formelle kjøpstadsprivilegier. Da er det mer interessant å følge byens urbaniseringshistorie. De kilder som nå foreligger, etter undersøkelsene til Norsk institutt for kulturminneforsknings (NIKU) i Stavanger 2004–2014, flytter den tidligste urbaniseringen tilbake til vikingtid.

De senere års arkeologiske undersøkelser i Stavanger sentrum har bragt for dagen ny og spennende kunnskap om stedet før domkirken ble reist: Spor av bosetning i folkevandringstid og vikingtid; store kai- og bryggeanlegg ut i Vågen tidlig på 1100-tallet; trolig et vikingtids gravfelt der Domkirken senere ble bygd; stor produksjon i vikingtid eller tidlig middelalder av gjenstander i metall og i bein/horn/gevir – mer enn til stedets eget behov; samt antydninger til en mer utstrakt bosetning i middelalderen enn tidligere kjent, heter det i NIKU-rapporten.

Les også

Nye arkeologiske funn: Stavanger er eldre enn vi har trodd

Allerede foreldet

Tiden er nå inne til å tenne lunten til en ny debatt om Stavangers eldste historie. Professor Geir Atle Erslands bidrag i Stavanger bys historie, bind 1, publisert i 2012, kan ikke lenger bli stående som siste ord i dette spørsmålet. Denne delen av byhistorieverket ble foreldet bare to år etter utgivelsen.

Les også

900 års byhistorie overlevert

I «Rapport om forprosjekt mellomalderbyen Stavanger» fra Arkeologisk musem i Stavanger (AmS) fra 2000 redegjør førstekonservator Arnvid Lillehammer for at det fortsatt finnes funn hos AmS fra de foregående utgravingssesongene som ennå ikke er analysert.

Lillehammer peker også på at lagene under Domkirkens skip og skolegården til Kongsgård må anses som ikke arkeologisk undersøkt. Stavanger kommune må nå, og i god tid før det kommende byjubileet, formulere et nytt oppdrag til AmS. Byen ønsker å få svar på hva som fortsatt kan skjule seg i Stavangers middelaldergrunn.

Dette kan bety at «bæen/byen Stavanger» ikke var en gård i vanlig forstand, men et «sted» med juridiske, fiskale, religiøse og kanskje også militære funksjoner.

Funksjon også før Domkirken?

Det var Sigurd Jorsalfare som omkring år 1125 delte det vestlandske bispedømmet Bjørgvin i to like store deler og plasserte den nye bispestolen i Stavanger. Forskere har studert på hvorfor et «ubetydelig sted» som Stavanger ble valgt, men professor Knut Helle peker på at valget var naturlig. Først av alt ved at Stavanger lå sentralt i bispedømmet, men også ved at det har vært et etablert utvekslingssted for skatter i naturalia og overskuddsvarer fra et rikt omland. Vågen dannet også et kommunikasjons-knutepunkt mellom Jæren og Ryfylke og trafikken lags leia.

Når Sem Austrumdal i artikkelen «Gardssoga for Stavanger» (SMÅ 1937-38) omtaler de eiendommer og bruk som er kjent fra middelalderen, finner han ingen gård «Stavanger». Derimot kjennes det man tror har vært den eldste sentralgården i området, Eiganes, og som kan ha hatt sitt tun på høyden mellom Vågen og Breiavatnet før Domkirken ble bygd. Dette kan bety at «bæen/byen Stavanger» ikke var en gård i vanlig forstand, men et «sted» med juridiske, fiskale, religiøse og kanskje også militære funksjoner.

Byjubileet i 2025 kan bli en ny stadfestelse av at Stavangers eldste historie er en viktig del av byens og regionens identitet.

Tiden er inne til å gjøre noe nå

Når vi ser hvilke ressurser byene Oslo, Trondheim og Bergen har brukt på programfestede arkeologiske undersøkelser, blir Stavanger hengende langt etter. På tross av dette er det gjort nye funn de siste 15 årene som flytter indikasjonene på urbanisering hundre år lengre tilbake i tid enn hittil antatt.

Byjubileet i 2025 kan bli en ny stadfestelse av at Stavangers eldste historie er en viktig del av byens og regionens identitet. Siden byjubileet også er et kirkejubileum, var det å håpe at trekløveret Stavanger by, Stavanger bispestol og Universitetet i Stavanger kunne danne fundamentet for at jubileet om åtte–ni år kan bli et nytt skritt framover i kunnskap om middelalderbyens historie. Arbeidet må starte nå.

Kanskje kunne byen også gi en jubileumsgave til seg selv ved å finansiere et professorat ved UiS med spisskompetanse og forskningsressurser på Stavangers middelalder- og vikingstidshistorie? For kunnskapen om byens opphav og utvikling må fornyes for hver ny generasjon siddiser.

Publisert: