Ja til aktiv dødshjelp er skivebom av Unge Høyre

DEBATT: Søndag kveld kunngjorde Rogaland Unge Høyre på sine Facebook-sider at de er positive til en innføring av aktiv dødshjelp i Norge. Dette er et håpløst forslag som på ingen måte vil gjøre det norske helsevesenet varmere.

  «KrFU og KrF er helt enige i at alle skal ha rett på verdighet i siste fase, men dette handler mer enn noe annet om å gi smertelindring og omsorg», skriver Jonas Andersen Sayed.
  • Jonas Andersen Sayed
    Fylkesleder Rogaland KrFU
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over syv år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I innlegget begrunnes legaliseringen med at «verdighet er det viktigste i norsk helsevesen». Dersom verdighet er det viktigste, bør Unge Høyre heller se på andre løsninger for å bedre livskvaliteten til døende mennesker. KrFU og KrF er helt enige i at alle skal ha rett på verdighet i siste fase, men dette handler mer enn noe annet om å gi smertelindring og omsorg.

Sterke historier

Det er lett å la seg berøre av sterke historier om personer som ønsker å avslutte livet sitt, men noen ganger må vi som politikere være tydelige på hvilket moralsk kompass vi styrer etter. Politikk handler ikke bare om å ta populære og enkle avgjørelser på vanskelige spørsmål. Politikk handler om å styre samfunnet i riktig retning, blant annet gjennom at vi holder fast på enkelte prinsipper uansett hvor mye det stormer rundt oss. Retten til en naturlig død er en av disse.

Hvis aktiv dødshjelp blir tillatt i Norge, hvem skal da kunne definere om du er syk nok til å få lov til nettopp dette?

Det er intet mindre enn hårreisende at ungdomspartiet til et parti som i sin formålsparagraf ønsker et samfunn bygget på et kristent kulturgrunnlag kan gå inn for noe slikt. Jeg beklager å måtte si det, men dette er uten tvil en real skivebom av Rogaland Unge Høyre.

Frykten for å dø alene

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at mellom 4000 og 6000 nordmenn hvert år forsøker å ta livet sitt. Hvis aktiv dødshjelp blir tillatt i Norge, hvem skal da kunne definere om du er syk nok til å få lov til nettopp dette? Undersøkelser fra land hvor assistert selvmord er lovlig, viser også at det som oftest ikke er selve smertene som er den største frykten for dem som velger å ta sitt eget liv, men frykten for å dø alene.

Ingen vil være en byrde for våre nærmeste eller samfunnet, og mennesker er ikke skapt for å leve alene. Vi har sviktet som samfunn om døden er den eneste løsningen på sykdommer og lidelser. Det er et trist samfunn som ikke tar menneskeverdet på alvor.

Og hvis et slikt forslag blir vedtatt, kan vi spørre oss selv: Hvor langt skal dette gå? I Belgia og Nederland er aktiv dødshjelp til og med lovlig på barn. Slik jeg ser det bunner hele denne debatten i det enkle spørsmålet: Hvilket samfunn ønsker vi oss?

Se verdien i hver enkelt

Ønsker vi et samfunn der vi evner å se verdien i hvert enkelt menneske og gi vedkommende den hjelpen han eller hun fortjener, eller ønsker vi oss et samfunn som legger til rette for å avslutte det mest verdifulle på jord, nemlig selve livet? Valget er ditt.

Publisert: