Pasienter og ansatte må påregne utstrakt pendling i all overskuelig fremtid

DEBATT: Aftenbladet rapporterer 24. mars om de utfordringene Legeforeningen hele tiden har advart mot: Nytt sykehusbygg på Ullandhaug innebærer en tidsubestemt deling av sykehustilbudet.

Denne artikkelen er over syv år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Vi vil måtte akseptere en løsning hvor deler av pasientbehandlingen skjer ved nåværende lokaler på Våland, noe sannsynligvis i Hillevåg og andre deler i et nybygg på Ullandhaug.

Anstrengt økonomi

I dag disponerer SUS 220.000 kvm. Ifølge foretakets egne anslag ble behovet stipulert til 250.000 kvm. i 2025 og ca. 300.000 kvm. i 2040. Da er det allerede lagt til grunn en rekke omstillings- og effektiviseringsfaktorer som må oppfylles for at arealene skal være tilstrekkelige. Foretakets økonomiske situasjon er særdeles anstrengt. Prosjektet henger i en tynn tråd.

Første byggetrinn kommer til å koste grovt regnet åtte milliarder. Da får vi kanskje 100.000 kvm. Betydelig mindre enn et halvt nytt sykehus ifølge foretaktes egne prognoser. Kaldt vann må helles i årene på de som trodde vi skulle bygge et komplett, nytt sykehus i regionen. Høytsvevende vyer om industrielle og næringslivsrelaterte synergier må landes. Det nye bygget blir ikke den nye oljå. Vi skal være glade om vi overhodet makter et nybygg.

Les også

Sykehus-utbygging koster flesk

Ubestemt tid

Foreløpig er det ukjent nøyaktig hvilke funksjoner som skal lokaliseres hvor. Vår sykehusledelse forsøker nå å løse det «krevende puslespillet». Kanskje vi klarer å bygge et knapt halvt nytt sykehus på Ullandhaug, men de store restene forblir på Våland på ubestemt tid. Vår lokale sykehusledelse kan dog ikke klandres. De gjør sitt beste innenfor det marginale, økonomiske handlingsrom de har.

Det er utvilsomt et sykdomstegn at et foretak med årlig budsjett på sju milliarder ikke ser seg i stand til å betjene investeringer i påkrevd størrelsesorden for å realisere nybygg innenfor forsvarlige økonomiske rammer. I alle andre sammenhenger opererer man med at bedrifter, og sågar privatpersoner, kan betjene lånefinansierte investeringer på to til tre ganger bruttoomsetning, hvilket for vårt foretak skulle tilsvare en total investeringsramme på 14 til 20 milliarder.

Politisk vilje

At foretaket ikke er i nærheten av å kunne bære en slik investering sier sannsynligvis mer om spesialisthelsetjenestens inntekts- og finansieringsmodell enn det gjør om foretakets driftseffektivitet. Dette er altså mer enn noe annet et spørsmål om politisk vilje, i en tid hvor det fremkommer at vi har relativt nøkterne helsekostnader i forhold til sammenlignbare land. Pasienter, pårørende og ansatte får påregne utstrakt pendling mellom flere lokalisasjoner i all overskuelig fremtid, med mindre forestående valg skulle få våre politikere på andre tanker.