Realiteten er at forslaget vil styrke kunstnernes stilling

Denne artikkelen er over seks år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Innlegget til Morten Hovland i Stavanger Aftenblad lørdag 13. mai bygger på en rekke misforståelser av forslaget til ny åndsverklov, et forslag som siden er justert i tråd med kunstnernes ønsker. Realiteten er at forslaget vil styrke kunstnernes stilling.

Endres ikke

Utgangspunktet er at en kunstner har rettigheter til det åndsverk hun har skapt. Dette endres uansett ikke av lovforslaget. Deretter kan kunstneren velge å overdra rettighetene til andre. Lovforslaget klargjør regelen om at en avtale som en kunstner inngår, skal tolkes i hennes favør dersom det oppstår tvil. Etter at kunstnerne har markert at de ikke vil ha dette lovfestet, videreføres de. De ulovfestede reglene om overgang i arbeidsforhold og oppdragsforhold videreføres slik de er i dag.
De siste dagers debatt illustrerer behovet for kunnskap. Det er ikke alle som klarer å leve av sin kunst i Norge, og det kan være flere årsaker til dette.

Mål å modernisere

Åndsverkloven styrker kunstneres stilling på flere punkter. For eksempel foreslås det en ufravikelig rett til rimelig vederlag for kunstnere, et forbud mot strømming av ulovlig utlagt materiale og nye straffe- og erstatningsregler, som rettighetshavere lenge har etterlyst. For regjeringen har det hele tiden vært et mål å oppdatere og modernisere åndsverkloven, på en måte som ivaretar kunstnerne og deres muligheter til å tjene penger på arbeidet sitt.