EU er klar til å starte forhandlingene om brexit

EU har fått alle formalia på plass og er nå klar til å starte brexitforhandlingene. Men det kan fortsatt gå en måneds tid før britene kommer diltende.

Denne artikkelen er over seks år gammel

EUs ministerråd vedtok mandag en beslutning om formelt å autorisere åpning av forhandlingene med Storbritannia.

Samtidig ble et forhandlingsmandat vedtatt, og EU-kommisjonen ble offisielt nominert som EUs forhandler. Dermed er alt klappet og klart.

– Jeg mener vi er godt forberedt, og samholdet mellom oss er bemerkelsesverdig, sier visestatsminister Louis Grech fra Malta, som har formannskapet i EU dette halvåret.

Håper på start i juni

– For EUs del kan forhandlingene starte nå, sier Grech.

Det eneste som mangler, er britene. Det er ikke aktuelt for Storbritannia å starte forhandlinger før etter nyvalget 8. juni.

EUs håp er at et første forhandlingsmøte kan holdes 19. juni. Da vil en ny britisk regjering være på plass.

EU-kommisjonen har satt Michel Barnier til å lede forhandlingene. Han legger opp til at forhandlingene skal gå i sykluser på fire uker om gangen. Da blir det én uke med forberedelser, én uke der papirer sendes fram og tilbake mellom EU og Storbritannia, én uke med forhandlinger ansikt til ansikt og til slutt en uke der forhandlerne rapporterer hjem.

– Forberedelsene har pågått helt siden folkeavstemningen i Storbritannia i fjor. Vi er klare, og vi er godt forberedt, sier Barnier.

Han sier han har fått et klart mandat fra de 27 medlemslandene som blir igjen i EU når Storbritannia går ut. I tillegg har EU-parlamentet kommet med en «solid» resolusjon om forhandlingene, og han har samlet et godt lag med forhandlere rundt seg.

– Alle strukturer er på plass, sier Barnier.

Barnier har tidligere anslått at en avtale må være på plass senest i oktober 2018. Det betyr at det kan holdes maksimalt 18 forhandlingsrunder før tida er ute.

Krangler om faser

EU legger opp til en streng inndeling av forhandlingene i faser. Vilkårene for selve skilsmissen blir temaet for forhandlingenes første fase.

Først når det er gjort tilstrekkelige framskritt i forhandlingene om skilsmissen, er EU-siden villig til å gå videre til å snakke om hvordan forholdet mellom EU og Storbritannia skal se ut i framtida. Storbritannia motsetter seg denne tilnærmingen og krever parallelle diskusjoner om skilsmisseoppgjøret og det framtidige forholdet.

I intervjuer med britisk presse har Storbritannias brexitminister David Davis sagt at han venter harde konfrontasjoner og mye turbulens.

– Vi må bli enige om spillereglene, sier Davis til The Sunday Times.

– Spørsmålet om rekkefølge kommer til å bli den første krisen eller krangelen, sier han.

Tre spørsmål

I oppgjøret om skilsmissen står tre spørsmål sentralt. EUs førsteprioritet er å sikre rettighetene til de rundt tre millioner EU-borgerne i Storbritannia og godt over én million briter som er bosatt i andre EU-land.

Hva de blir enige om, kan bli avgjørende også for rundt 20.000 nordmenn som er bosatt i Storbritannia.

De to neste punktene på listen er hvilke regler som skal gjelde langs grensene, spesielt mellom Irland og Nord-Irland, og hvor mye penger britene må gi til EU for å gjøre opp for budsjettforpliktelser de selv har vært med på å vedta som medlemsland.

Det siste punktet er ventet å bli svært betent, ettersom EU er ventet å kreve mye mer penger enn britene er villige til å legge på bordet.