Om å gi opp

Språket vårt.

Overskriften har ikke noe med spaltens umiddelbare fremtidsplaner å gjøre, men er en oversettelse av et poeng som kommer for de lesere som orker å henge med helt til slutt. 22. september hadde en innsender et og annet å si om Høstutstillingen, og her er det all grunn til å frykte at det automatiske rettesystemet ville ha et ord med i laget. Av og til griper det inn for i all beskjedenhet å minne om at det har fått et misvisende navn. Vi kunne lese:
«...har kritikarar skrevet om fråværet av, og saknet av, ein manglande overordna tematikk på Høstutstillingen». På nynorsk, som rettesystemet ikke er helt glad for, må det hete «har skrive» i perfektum partisipp. Hvis det var meningen å påtale at kritikere skrever, måtte det ha stått «har skreva», men det passer ikke så godt i sammenhengen, for å si det forsiktig. Deretter kommer en feil som rettesystemet må slippe å ta på sin kappe, og som for ørtende gang understreker hvor sørgelig det var at korrekturleserne ble borte: «Eg visste at om eg ikkje blir med før dette forslaget blir satt til livs, kjem eg aldri til å få vera med.» Å sette noe til livs, som på nynorsk må hete «blir sett til livs», betyr å spise noe, som i «han satte tre porsjoner til livs før han ga seg». Her er det derimot snakk om å sette noe ut i livet, som betyr å realisere, iverksette eller gjennomføre noe. Å sette noe ut i live betyr derimot å gjennomføre noe mens man ennå lever. For de fleste går alle frister ut når døden er inntrådt.
Kanonavslutningen med «Eg oppgåver» skulle antagelig ha sett slik ut: «Eg gir opp». Men det er også mulig at det er falt ut et verb her, og at det skulle stå «eg vil ha oppgåver» eller «eg får oppgåver». Gjetteleken, som neppe er skribentens skyld, gjør det spennende å være leser - før man søker tilflukt i spaltens overskrift i dag. En ringkomposisjon - på fagspråket.