Språket vårt: Frodig a-endelse

I Lars Roar Langslets biografi fra 1989 om politikeren og juristen John Lyng (1905-1978) finner vi noen ganske selsomme a-endelser.

Den slags brukte hverken Lyng eller Langslet særlig ofte; det er tale om sitater. På en timeplan for foredragsvirksomhet i 1926 i den intellektuelle marxistiske bevegelsen Mot Dag, som Lyng var medlem av i sine unge år, sto forelesninger om bl.a. marxisma, sosialisma og nasjonalisma. AKP (m-l) briljerte med tilsvarende a-endelser i sin glanstid 50 år senere, på 1970-tallet. Allerede da var det snakk om hva vi skulle gjøre med olja, også på bokmål.

De tider er forbi, og savnet er til å bære for de aller fleste. Men en skarpsindig lytter festet seg i oktober, en ny praktmåned for norsk landslagsfotball med seier over stormakten San Marino, ved disse formene: «Bana» for banen, «tribuna» for tribunen, og en del andre. Da det plutselig ble snakk om «fordeling av balla», gikk det i stå for denne lytteren, som mener at statistikken her er forholdsvis oversiktlig: to på hver mann. Men det kan være grunn til å gripe fatt i den betydelige forskjellen mellom ballfordeling og ballefordeling.