Ansatte i finansselskaper må stilles til ansvar for dårlige råd | Rune Brunborg

Jeg er flau over deler av bransjen min.

Forrige uke passerte jeg 20 yrkesår i finansbransjen og tenkte over inntrykkene mine fra denne tiden.

Det er ikke kjekt å måtte oppsummere med at jeg er flau over deler av bransjen min.

Heldigvis skjer det også mye bra i bransjen, og det er mange flinke og ærlige folk der. For all del!

Men i hver en krik og krok av finansbransjen er det altfor mange personer og selskaper som ikke tar samfunnsoppdraget sitt på alvor og ikke fortjener den tilliten de får fra kundene sine.

Det er blitt ukultur

Slik har det vært i flere tusen år, men det er dessverre også lett å finne nylige eksempler på ukulturen.

De fleste bankene og forsikringsselskapene tar bevisst en høyere rente eller høyere pris på forsikring fra den mest lojale delen av kundemassen sin.

De kalkulerer med at kundene ikke skal bli sure nok til å flytte.

Respekterte banker selger indeksfond som dyre, aktivt forvaltede fond. Og de gir bistand rundt tvilsomme skattedisposisjoner i skatteparadis. Eller selger uthulede arbeidsledighetsforsikringer som ikke gir kundene den dekning de hadde grunn til å tro at de kjøpte.

Når disse institusjonene heller ikke vil innrømme feil og kompensere kundene sine før de blir tvunget til det av Finansklagenemda, er det noe riv ruskende galt.

Det er ikke hendige uhell lengre. Det er blitt ukultur.

Vi trenger integritet og etikk

Vi som finansinstitusjoner skal være samfunnsaktører. Samfunnet trenger finansinstitusjoner med integritet og etikk for å være velfungerende. Kundene fortjener finansrådgivere de kan stole på.

Brudd på denne tilliten fra samfunn og enkeltkunder får pr. i dag altfor liten konsekvens.

Forbrukerrådet gjør en strålende jobb med å påpeke maktmisbruk i finans. Finanstilsynet slår ned på de groveste overtrampene. Mange kunder vender aktører ryggen når skandalene verserer i media. Men det blir også fort glemt.

Jeg tror vi trenger langt sterkere lut for å bli kvitt uvesenet.

Jeg mener myndighetene må på banen med alvorlige konsekvenser for den enkelte finansansatte og for selskapene. Helt konkret mener jeg Siv Jensen & Co må vurdere to tiltak:

Bøter og egnethetsvurdering

1. Bøter: Mye strengere økonomiske konsekvenser for finansinstitusjoner som gjør feil.

Ledelsen vil ikke ta dette ordentlig på alvor før aksjonærene gjør det, og da må bøtene selv for mindre brudd starte på 1 prosent av børsverdi. For eksempel er Gjensidige, som landets største forsikringsselskap, verdt 70 milliarder kroner.

Med en slik regel ville bøtenivået for feilskjær starte på 700 millioner kroner.

Da får etikk og integritet ordentlig fokus i styret i landets banker og forsikringsselskap!

2. Egnethetsvurdering: Dopede idrettsutøvere får midlertidig eller permanent yrkesforbud. På samme måte bør det være et personlig ansvar i finans å opptre redelig.

Det bør være en risiko for å miste retten til å jobbe i en så viktig samfunnsinstitusjon hvis avvik oppdages.

Jeg er glad for at vi har et sterkt oppsigelsesvern i Norge, men samtidig bør det ikke få være noen menneskerett å få jobbe i en bransje med det samfunnsansvaret finansbransjen har.

Hvis en rådgiver selger produkter han ikke forstår (for eksempel de strukturerte spareproduktene både storbanker og lokalbanker solgte for noen år siden), eller om en leder bidrar til å misbruke den nesten naive lojaliteten og tilliten fra kundene, da mener jeg at staten bør kunne kreve at du finner deg jobb i en annen bransje.

Artikkelforfatteren er tidligere stipendiat ved NHH, direktør i PwC og er nå leder av Tribe Venneforsikring

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også saken: