Forsinket Altinn-satsing = utsatt digitalisering | Lars Peder Brekk og Cat Holten

Politikerne må fortsette å satse hvis Altinn skal holde stillingen som en av verdens mest vellykkede plattformer for forenkling, forbedring og fornying av offentlig sektor.

Flere medieoppslag de siste ukene før jul påpekte at Altinn trenger penger til modernisering. Det stemmer, men enda viktigere er det å se de store gevinstene Altinn har bidratt til – og de enda større gevinstene Altinn vil utløse i tiden fremover.

I den ferske Doing Business 2017-undersøkelsen, som Verdensbanken utfører i 180 land, har Norge nylig klatret fra en solid 8. plass til en enda bedre 6. plass. Det betyr at Norge rangeres som det sjette beste landet i verden å drive næringsvirksomhet i. En viktig del av undersøkelsen kalles Paying Taxes 2017, hvor PwC måler hvor mye tid en mellomstor bedrift bruker på skatte- og avgiftsrapportering.

Konkurransefordel

Ytterpunktet i undersøkelsen er Brasil, der referansebedriften bruker mer enn 2 000 timer årlig på skatterapportering. I Norge bruker samme bedrift 83 timer pr. år. Det er under halvparten så mange timer som gjennomsnittet i Europa.

Resultatene understreker betydningen av Skatteetatens digitaliserings- og forenklingsarbeid de siste 15 årene. At så godt som 100 prosent av næringslivet velger digital dialog via Altinn, gir norsk næringsliv en klar konkurransefordel.

Store samfunnsmessige gevinster

Over 300 millioner skjemaer og meldinger har passert via Altinn. Næringslivet oppgir selv at de sparer så mye tid pr. rapportering at spart arbeidstid alene tilsvarer en til to milliarder kroner årlig. Da er spart porto ikke regnet inn, og heller ikke hvor mye det offentlige sparer, som antas å ligge i samme størrelsesorden.

Tidligere skattedirektør Svein Kristensen uttalte for syv, åtte år siden at uten den digitale dialogen med skattyterne gjennom Altinn, hadde Skatteetaten måttet ha minst 800 flere ansatte.

Automatisert rapportering

Etter dette har Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå innført A – ordningen, som i stor grad automatiserer innrapportering av fem skjemaer til tre etater. Et stort flertall av arbeidsgiverne rapporterer nå maskin-til-maskin når de kjører lønn – direkte fra lønns- og personalsystemene via Altinn og videre til de tre etatene.

Også Brønnøysundregistrene har spart mange årsverk på at 100 prosent av regnskapsrapportering og konkursbehandling går via Altinn, mens ni av ti registreringer av foretak skjer digitalt.

Brukerstyrt samtykke til datadeling

I februar i år lanserte Altinn ny funksjonalitet som kan bli en «game changer» i digitaliseringsarbeidet: brukerstyrt samtykke til deling av data. Det bygger på et nytt og uvant prinsipp for forvaltningen, nemlig at brukeren gis rett til å dele data som offentlige etater har samlet inn om dem.

Finans Norge har sett nærmere på 29 situasjoner der brukerstyrt samtykke kan gi milliardgevinster i årene fremover.

Forsinket finansiering av forbedringer

Altinn er en svært sikker og solid IT-plattform underlagt strenge krav i Sikkerhetsloven. All utvikling og drift skjer i Norge. Altinn er offentlig eid mens det norske IT-markedet står for drift, forvaltning og videreutvikling.

Altinn vil i tiden fremover gjennomgå store forbedringer i design og brukervennlighet. Nye komponenter utvikles som åpen kildekode, og hele IKT-næringen inviteres til å bygge gode tjenester på plattformen.

Det stemmer, som omtalt i mediene, at dette vil dra lenger ut i tid på grunn av forsinket finansiering. Dette er uheldig og fører til at det vil ta lengre tid før regjeringen når målene i Digital agenda. Politikerne må fortsette å satse hvis Altinn skal holde stillingen som en av verdens mest vellykkede plattformer for forenkling, forbedring og fornying av offentlig sektor – til beste for innbyggere og næringsliv.

• Her kan du lese mer om digitalisering:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.