Aftenposten mener: Elevene skal ha de timene de har krav på

Elevene ved mange norske skoler får ikke det antallet undervisningstimer de har krav.
Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet kartlagt undervisningstid og vikarbruk i videregående skoler.

Funnene viser at én av ti skoler planlegger med for få timer. Elevene ved mange norske skoler får ikke det antallet undervisningstimer de har krav på ifølge forskrift til opplæringsloven. Med andre ord – loven brytes i Skole-Norge i dag.

Problemstillingen er ikke ny. Tvert imot, lærere har lenge advart mot at elevene ikke får antall timer som kreves i de enkelte fag, og at skoleledere – med skoleeiers stilltiende samtykke – planlegger med å gi elevene færre undervisningstimer enn forskriften sier de har krav på.

Fylles med noe annet

Det ser ikke nødvendigvis så ille ut på papiret. I løpet av et skoleår er det en rekke dager som ikke fylles med timer. Det kan være bli kjent-dag i skolegården eller trafikkdager. Ofte er ikke disse lagt opp mot læringsmål, men likevel får eleven registrert oppmøte i de fagene som egentlig faller på disse dagene, og ofte blir ikke disse timene erstattet.

Tredjeklasse på videregående skole har en del eksamener når skoleåret nærmer seg slutten. På mange skoler faller undervisning til VG1 og VG2 også bort når tredjeklasse har eksamen. Det er unødvendig. I rapporten sier ca. 3 av 4 lærere at de forsøker å gjennomføre vanlig undervisning i eksamensperioden, men hver tredje lærer gir uttrykk for at dette stort sett ikke fungerer.

Økonomisk begrunnelse

I rapporten svarer også noen skoleledere at de planlegger bevisst med færre timer. Deres begrunnelse er økonomisk. En stor andel av skolens budsjetter går til lærerlønninger. En lærers stillingsprosent regnes ut fra antall timer i enkelte fag. Hvis en lærer i et 140 timers fag bare har 110 timer, går læreren ned i stillingsprosent. For å fylle opp stillingsprosenten, vil læreren da måtte ta timer i et annet fag eller annen klasse.

På den måten trikses det med timeplaner med det resultatet at elevene får færre timer, lærerne får et nytt fag med nye kompetansemål – og skolen sparer penger ved ikke å hente inn en ny lærer.

Lære av skoler som får det til

Ingen har uttalt at det er greit at dette skjer. Lektorlaget, Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen reagerer naturlig nok sterkt. Heller ikke statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) liker funnene i rapporten, og vil vurdere tiltak som å føre tilsyn med fylkeskommunene og tydeliggjøre hva en undervisningstime er.

Det må være et krav at denne rapporten tas med i arbeidet der man nå ser på omorganisering av skoleåret.

Noen skoler leverer på antall timer. Det viser at dette ikke er umulig og av disse skolene må det være mulig å lære noe.

I tillegg kreves det ytterligere statistikk og registrering slik at det er mulig å følge opp med sanksjoner overfor skolene som ikke leverer.