Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt

Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.

Leder for NTL-skatt, Ingrid Sølberg, sier at de slo alarm for mer enn ti år siden om svikt i skatteetatens egne kontrollrutiner.
  • Per Annar Holm

Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører.

Fustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned.

Anonymt tips ble gjennombruddet

Et anonymt tips til Skatt Øst i 2012 satte skattejegerne på sporet av 20–25 organiserte nettverk som var spesialister på fiktive fradrag.

Skattejukserne hadde trolig god oversikt over hvilke fradragsposter skattejegerne var pålagt ikke å sjekke i årene 2006 til 2012, og hvor høye fradrag som kunne kreves på hver enkelt post før selvangivelsen skulle plukkes ut for kontroll.

Hvorfor oppdaget ikke skattejegerne det systematiske fradragsjukset?

Så langt er det oppdaget juks med 4000 selvangivelser hvor det er ført opp fradrag på over 400 millioner kroner det ikke finnes hjemmel for i Skatteloven.

Hittil er bare fem av et tyvetalls juksenettverk ferdig etterforsket.

Instruksen: Sjekk dette, ikke dét...

Denne uken forklarte en seniorrådgiver (50) fra Skatt Øst seg i Nedre Romerike tingrett om et rigid kontrollsystem hvor hvilke poster som skulle kontrolleres for hva, og ikke minst hva som ikke skulle sjekkes akkurat det året, var styrt ned til minste detalj:

– For ligningsåret 2006 skulle post 3.2.7 kost og losji skulle bare sjekkes om beløpene var på over 50.000 kroner, eller om det var krevd reisefradrag på mer enn 50.000 kroner og 25.000 kroner i tillegg for kost og losji. Var beløpene under disse grensene, skulle ligningen gå igjennom, forklarte vitnet, og fortsatte:

– Det året var det bestemt at post 3.2.9 - det såkalte pendlerfradraget - ikke skulle sjekkes om det var under maksgrensen. Heller ikke om det var krevd underhold av fraskilt ektefelle skulle sjekkes. Og om det var krevd under 55.000 kroner for å forsørge tre barn i utlandet, skulle heller ikke det sjekkes, sa seniorrådgiveren, og la til at det siste fradraget ble fjernet fra og med ligningsåret 2007.

Det var også en raus praksis om du handlet med aksjer. Instruksen var at du da kunne trekke fra internett hjemme, aviser og telefon.

Og hadde du tapt peger på aksjehandel eller salg av hus ett år, kunne du trekke av dette som et fremførbart underskudd på neste ligning.

– Instruksen var at dette ikke skulle kontrolleres, sa seniorrådgiveren etter å ha forsikret tingrettsdommer Anja Bech om at han fortalte den hele og fulle sannhet på ære og samvittighet.

– Varslet om juks, sjefer stanset mer sjekking

– Frustrasjonen blant våre medlemmer har vært skyhøy. Dette er høyt skolerte kolleger som er svært dedikert til de kontrolloppgavene de har. Når de har oppdaget at fradragene var pumpet opp og for eksempel et reisefradraget umulig kunne stemme, fikk de beskjed av sjefene sine om å la det passere om fradragene lå under vår kontrollgrense på 50.000 kroner, sier leder for Norsk Tjenestemannslag skatt, Ingrid Sølberg.

– Hvorfor?

– Svaret var alltid at vi ikke skulle la oss hefte av mindre summer, selv om totalen av fradrag kunne komme opp i svært høye beløp.

Nekter for å ha hjulpet over 2100 personer med skattejuks

Varslet helt til topps

Gang på gang sier Sølberg at hun har vært helt til topps med sine advarsler om å kutte for sterkt i antall medarbeidere som jobber med kontroll og fastsettelser av selvangivelsene:

– Jeg har sagt til Siv Jensen at hver krone skatteetaten får vil gi en hundrelapp i statskassen, men det virker som om regjeringen er mer opptatt av å kutte utgifter enn å se på totalen, sier Sølberg.

Antall ligningskontor halveres

I det siste oppdragsbrevet fra Finansdepartementet fikk Skatteetaten ordre om å kutte kraftig i antall kontorer, ifølge NTL-lederen:

– Det er ikke mange år siden vi hadde et ligningskontor i hver kommune. I sommer foreslo skattedirektøren å kutte antallet fra 107 til 40. Etter forhandlinger kan det nå se ut som om tallet blir 53, sier Sølberg.

NTL-lederen sier at lokal tilstedeværelse er viktig både for at kundene skal få god service, samtidig som at de ansatte skal kunne ha en akseptabel reisevei:

– Etaten sitter på svært mye kompetanse som jeg frykter vil forsvinne dersom de ansatte må velge mellom å flytte hele familien eller å ukependle, sier Sølberg.

- To av fire foreninger ga klar støtte til Skatteetatens forslag, og en av disse mente til og med at det burde vært færre kontor enn det etaten selv foreslår, sier statssekretær Jørgen Næsje (Frp).

Departementet: Skatteetaten prioriterer selv

Dette er en virkelighetsbeskrivelse statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet ikke kjenner seg igjen i:

– Det er Skatteetaten selv som prioriterer hvordan deres ressurser skal benyttes. Jeg er sikker på at innretningen av kontrollarbeidet blir best om etaten selv bestemmer dette.

– Så det er absolutt ingen føringer om å halvere kontorstrukturen fra finansministeren?

– Det er feil at etaten har fått ordre om å kutte kraftig i antall kontorer. Regjeringen ønsker å bruke organisering som virkemiddel til å bekjempe økonomisk kriminalitet bedre. Med dagens kontorstruktur er kompetansen i etaten spredt på for mange små miljøer, ser Næsje.

Flere oppgaver samles

Fra Toll- og avgiftsetaten har Skatteetaten nå overtatt innkreving av bilavgifter og moms. Også den tidligere Statens innkrevingssentral i Mo i Rana er nå en del av Skatteetaten. Med på lasset fulgte også 700 ansatte.

– Nettverkene av skattejuksere kunne bygge seg opp fordi vi brukte for få ressurser på kontroll og fastsetting. Jeg er alvorlig bekymret for at etaten nå strupes ytterligere ved at budsjettene krymper, sier Sølberg, som gir uttrykk for at hun er spesielt bekymret for det store antallet digitale selvangivelser som aldri blir åpnet.

Regiondirektør Øivind Strømme i Skatteetaten vitnet denne uken i Nedre Romerike tingrett. Bak: Medforsvarer Einar Brask i advokatfirmaet Elden.

Skatteetaten: - Analyserer grundig

Øivind Strømme, direktør for regionene i Skatteetaten, skriver at det er et ubetinget gode at tillitsvalgte og ansatte engasjerer seg sterkt for å gjøre kontrollrutinene og etaten bedre:

«Skatteetaten analyserer grundig de som ikke åpner selvangivelsen sin. De aller fleste av disse tjener under frikortgrensen eller har så enkle økonomiske forhold at det er liten grunn til å anta at det er her kontrollressursene bør rettes inn. Ligningsarbeidet gjøres ikke lenger lokalt, alle Oslo-borgere lignes for eksempel av våre ansatte i Nord-Norge. Men er det en ting vi som etat har lært av Romerikssakene (de tidligere omtalte skattejukssakene, red.anm.) er det å endre våre kontrollrutiner ved fortløpende å variere hva og hvordan vi kontrollerer», skriver Strømme i en epost via kommunikasjonsenheten.

Hvorfor de tillitsvalgte eller medarbeidernes advarsler konkret ikke ble lyttet til alt for ti år siden, er ikke kommentert i eposten.

Da vi spurte om en ny kommentar svarte Strømme i en ny epost:

«Det at tillitsvalgte og andre medarbeidere hos oss er sterkt engasjert i at vi lykkes med å oppdage feil og forsøk på skatteunndragelser, er et ubetinget gode. Vi trenger åpne diskusjoner i etaten om hvordan innsatsen vår kan virke best mulig», skriver Strømme i en ny epost.

  • Les også Aftenpostens avsløringer fra Bahamas Leaks:

1,3 millioner lekkede dokumenter navngir politikere og andre som kobles til mer enn 175.000 selskaper på Bahamas.