Kunstnerstrøket Briskeby - en by i byen

Galleristen og ildsjelen Kristin Bonnevie (77 år) er aktuell med bok om livet på Briskeby.

Kristin Bonnevie har drevet Galleri Albin Upp på Briskeby i 34 år og nå utgir hun bok om både galleriet og bydelen Briskeby. Hun reddet det lille gamle, gule trehuset fra rivning, og har skapt et samlingshus og møtepunkt for mange av bydeles innbyggere og besøkende.

– Jeg blir 78 år i oktober og jeg har en jobb som holder meg våken! Det er fantastisk å holde på med noe som engasjerer meg sterkt, sier gallerieier Bonnevie, som er redaktør for boken Kull og kunst på Briskeby. Boken er laget i samarbeide med forfatteren Arvid Møller, grafisk designer Simon Oldani og fotograf Thomas Widerberg. Bymuseet i Oslo har raust bidratt med utlån av historiske bilder.

Byen i byen

Ideen var å lage en bydelsbok og slik er det blitt.

– Mange sier at Briskeby er som en by i byen, men egentlig er Briskeby som en liten landsby. Vi har en åpen dør til hverandre her. Det er en lun og hyggelig atmosfære, mange har bodd her i generasjoner. Vi venter på hverandre og vi roper ut til hverandre på gatehjørnet, sier Kristin Bonnevie.

Siden 1982 har hun drevet galleriet i det lille trehuset på hjørnet av Briskebyveien og Holtegata.

– Det er blitt 34 år, det er jo ikke noe jubileum, men boken er like mye en hyldest til hele bydelen. Og mens jeg jobbet med den fant jeg ut at det i år er 100 år siden Briskebyveien fikk navnet Briskebyveien.

Trikken som snirkler seg langs Briskebyveien er et fast innslag i bybildet morgen og kveld.

– Briskebytrikken var faktisk den første trikken som ble etablert her i landet, den går fortsatt går jevnt og trutt og stopper jo rett utenfor galleriet.

Kolletivutstilling

I boken blir vi også kjent med kunstnere som har stilt ut opp igjennom årene, og nå samler Bonnevie 35 av dem til kollektivutstilling, blant andre Gunn Vottestad, Birte M. Kittilsen, Janicke Ebbing, Frans Widerberg, Nico Widerberg, Ida Beth Hald og Birte M. Kittelsen

– Min tanke har hele tiden vært å ha en nokså bred profil og trekke folk til huset. Man skal ikke være redd for å komme inn hit. For mange er terskelen høy for å gå inn i et kunstgalleri, men slik vil jeg ikke ha det, sier Bonnevie.

Ingen vet helt hvor Briskeby slutter....

Bonnevie omtaler bydelen som et lite samfunn for seg selv, litt småskjermet for det meste. Men ingen vet helt hvor Briskeby begynner og slutter.

– Jeg pleier å trekke grenser ved Statsministerboligen i den ene enden og Vestkanttorvet i den andre og så ned til Arno Bergs Plass mot Frogner. Selv bor jeg i Ingoknitogaten og hvis man legger velviljen til, så bor jeg på Briskeby, sier Bonnevie.

Hun opplever at det er stor interesse for lokalhistorie og kulturhistorie også blant yngre folk og nyinnfyttede til bydelen.

– Det har ikke vært skrevet noe særlig om Briskeby før, så det var på tide med en bydelsbok, men jeg ante ikke hvor mye arbeide det var å lage bok, sier Kristin Bonnevie.

heidi.borud@aftenposten.no

Tre om Briskeby

Jannicke Ebbing, kunstner

– Jeg kjenner Briskeby fra skoledagene på Uranienborg og Hartvig Nissen, og jeg synes det er et av de fineste områdene i byen. Det er en levende bydel og et blandet miljø. Albin Upp er blitt en institusjon i bydelen, og jeg husker hvor glad jeg var da jeg fikk stille ut her for første gang. Jeg liker at galleriet er litt upretensiøst og jeg er imponert over hvordan Kristin Bonnevie driver det. Hun gjør det personlig og det er så viktig. Hun er ett inspirerende forbilde med alt hun får til, og jeg synes det er stor stas å være med både på ustillingen og i boken.

Birte M. Kittilsen, keramiker

– Jeg har et nært forhold til Briskeby, jeg bor i gården hvor min mor vokste opp, og nå bor også datteren min og barnebarna mine her. Jeg har hatt kermamikkverksted i gården siden 1965, og nå som pensjonist har jeg fortsatt et lite verksted i vaskekjelleren. Det har alltid bodd mange kunstnere og forfattere i dette trivlige strøket. Nå er det flere eiendommer som blir delt opp og foreldregenerasjonen lar de unge få overta. Det er blitt ett dyrt strøk, så enten må man tjene godt eller få en slump med arv. Galleri Albin Upp og cafeen er et viktig møtested i bydelen, men jeg synes ikke galleriet har fått den statusen det fortjener.

Oda Wildhagen Gjessing, kunsthistoriker

– Briskeby forbinder jeg først og fremst med barne- og ungdomstiden. Moren min er også født og oppvokst der, hun hadde antikvariat i Briskebyveien og mormoren min bodde i Lallakroken til hun var godt over 90 år, så jeg har en sterk tilhørighet til området. Jeg husker det som et godt og trygt sted å vokse opp, veldig mange gode minner. Foreldrene mine bor der enda, og selv om det jo fortsatt er et veldig hyggelig område må jeg innrømme at når jeg er hjemme på besøk nå, så virker Briskeby og Uranienborg liksom litt mer ensartet eller striglet enn jeg husker det som.