Turistboom på Svalbard: - Barna lærer å rope «no photos»
Utviklingen har allerede ført til store endringer i øysamfunnet.
— Kan du hjelpe meg med kofferten?
— Er du en dame eller en mann? smeller det tilbake fra taxisjåføren.
Vi trengte ikke være lenge i Longyearbyen før manndommen vår ble satt spørsmålstegn ved. Dersom vi ikke visste at dette stedet var helt spesielt, fikk vi vite det nå. Vi får beskjed om ikke å forlate et område merket med rødt på kartet.
Hvis ikke, kan isbjørnene ta oss. Det er ikke lov til å ha katter her. I alle offentlige bygninger er det hyller med tøfler i inngangspartiet – utesko er bannlyst. På vinmonopolet får du kjøpt en pils til ni kroner.
Vi undrer, er det bare oss, eller er Svalbard merkelig?
— Ja, vi har noen rare regler. Men dette er ikke en annen planet, svarer Mark Sabbatini.
— Barna sier «no photos»Amerikaneren har bodd her i åtte år nå. Vi finner han på den koselige kafeen Fruene i sentrum, der han skriver lokalavisen han gir ut på egen hånd: Icepeople.
Sabbatini har på seg en sort hatt og briller. Skjegget er av imponerende omfang. Han er av typen som kan starte å snakke om et tema, for så å snakke om noe helt annet innen setningen er omme.
Sabbatini innser ikke bare at turistene kommer til Svalbard med en utømmelig fascinasjon for stedet og de som bor her, han irriterer seg over det også.
Han forteller om turister som går inn i barnehager for å observere Svalbard-unger på nært hold.
— Det første engelske uttrykket barn lærer her, er «no photos», hevder Sabbatini.
Har du sett denne? Husk å be om stempel på Svalbard:
Dette er noen av verdens kuleste passtempler
Har begynt å låse døreneVi hører også historier om turister som bryter seg inn i leiligheter for å ta bilder fra innsiden.
Life on the Edge, en nylig utgitt BBC-dokumentar om Svalbard der Sabbatini innehar en av hovedrollene, bærer også preg av eksotisering av stedet.
Da en isbjørn ble filmet på lang avstand, sa den britiske fortellerstemmen: Den kan lukte menneskene på den andre siden av vannet. Slike dramatiserende utspill bare ler mange lokale av.
Fascinasjonen for Svalbard er imidlertid ikke bare en irritasjon for lokalbefolkningen, men også en stadig viktigere inntektskilde.
Denne aktiviteten er ikke for pyser:
For å drive med coasteering må du tørre å slippe kontrollen og la naturen bestemme
I disse dager er nemlig 60.000 turister, inkludert de som kommer med cruisebåter, innom Svalbard hvert år.
Det skjer i en periode der gruvedriften henger i en tynn tråd.
Dersom kullprisene ikke øker de nærmeste årene, kan gruvevirksomheten snart være historie. Svalbard har allerede endret seg for godt.
— Da dette var en gruveby, kjente alle hverandre. Da trengte man ikke låse dørene, siden ingen tok noe uansett, sier Timon Brüggemann.
Vi møter den tyske 25-åringen ved bryggen. Som så mange andre planla han aldri å bosette seg til Svalbard.
Han kom bare på ferie, forelsket seg i stedet, og ble værende.
I dag jobber Brüggemann som turistguide. Han tar med seg mennesker av alle nasjonaliteter på alt fra turer med hundeslede til kajakkekskursjoner.
Verdens nordligste bryggeri
For mens turismen på Svalbard når nye høyder, er det stadig mindre man IKKE kan ta seg til på øya.
Ett av de nye påfunnene er et lokalt bryggeri, som er et slags symbol på utviklingen fra gruvested til turistmagnet. Initiativtager Robert Johansen er nemlig tidligere gruvearbeider.
Han kjempet i fire år for å endre lovverket slik at ølbrygging skulle være lovlig på Svalbard.
Til slutt fikk Johansen klarsignal, og nå strømmer turistene til for omvisninger.— Det hadde ikke vært vits å starte et annet sted, forteller bryggerimester Andreas Hegermann Riis oss mellom øltønnene.
— Det at det ligger her, er et særpreg i seg selv.
Svalbard-merkevaren kan bli gull verdt for det vesle bryggeriet. Hvor enn vi går i Longyearbyen markedsføres nemlig ting med slagordet verdens nordligste.Her har man blant annet verdens nordligste kirke, maraton, thai-massasjestudio, hotell og sushirestaurant.
Kanskje er det også turistargumentet som kan redde samfunnet på Svalbard?
Fryser du? Her får du mest sol for pengene
Mark Sabbatini er nemlig klar på at hordene av cruiseturister tross alt er en nødvendig irritasjon for lokalbefolkningen.
— Turismen er definitivt positiv. Det er den ene businessen som kan være veldig lukrativ i fremtiden, sier Sabbatini.
Svalbard — reisefakta
Svalbard: Svalbard er et fellesnavn på ishavsøyene mellom 74 og 81 grader nord.
Før 1920, da Svalbardtraktaten ble inngått, var det ingen stat som styrte øygruppen. Nå er Svalbard en del av Norge.
Ifølge Statistisk sentralbyrå er 25 prosent av menneskene i de norske bosetningene på Svalbard utlendinger. Den største befolkningsgruppen etter nordmenn er thailendere.
I 2015 ble den norske isbjørnbestanden på Svalbard og i Barentshavet målt til å være like i underkant av 1000. Dette antallet skal også ha økt de siste årene.
Reisen dit: Både Norwegian og SAS flyr til Svalbard flere ganger i uken. Svalbard lufthavn ligger fem kilometer fra Longyearbyen, og flybussavgangene går like etter at flyene har landet. Man kan fly til Svalbard både fra Oslo og Tromsø.
Overnatting:
Budsjett: Gjestehuset102 - Vandrerhjem med enkle rom og felles bad/kjøkken. Ligger 2,5 kilometer unna sentrum.
Middels: Spitsbergen Travel - Gjestgiveri med felles TV-stue, kjøkken, bad og vaskerom. Har også en restaurant. Ligger i underkant av 3 kilometer fra sentrum.
Luksus: Basecamp Hotel - Blant de mer komfortable og kritikerroste hotellene i Longyearbyen. Har en unik innredning beskrevet som fangstmannstil. Hotellet ligger midt i sentrum.
Praktisk: Svalbard ligger bare 1300 kilometer fra Nordpolen.
Det innebærer naturligvis store variasjoner mellom årstidene. Det er mest populært å dra om sommeren, da det er midnattssol og man kan forvente rundt fem varmegrader.
Dersom man vil utforske mer enn bare Longyearbyen, arrangeres det båtturer til Ny-Ålesund og Barentsburg.
Lyst på reiseinspirasjon? Sjekk disse sakene:
