Langs Nordlandskysten er det små jordskjelv hele tiden
Få kjenner til at Norge har den høyeste jordskjelvaktiviteten nord for Alpene. Ved å lytte på jordskjelvene og se på hvor de oppstår kan vi lære om hvordan landet blir til.
«Fjeldene rystede saa stærkt at den forvittrede Stenmasse på deres Toppe og fra deres Sider faldt ned med megen Brag... Jorden bævede saa stærkt at Menneskene, som vare ude paa marken, kunne ej staa, da Knæerne ej ville bære dem.»
Denne beskrivelsen av et jordskjelv i 1819 kommer fra Nordland, og ikke fra jordskjelvutsatte områder i Italia, som man kanskje kunne tro.
I ’Ranens Beskrivelse’ fra 1834 beskriver sokneprest I. A. Heltzen Lurøyskjelvet, som rystet området rundt Ranafjorden den 31. august 1819 – den dag i dag Skandinavias største jordskjelv, med styrke 5.8. Det utløste ett leirskred og flere store fjellsprang.
Senere er mindre jordskjelv og svermer observert langsetter kysten av Nordland nord for Ranafjorden, både i Meløy og Steigen, men aldri med intensitet som kan sammenlignes med rystelsene i 1819.
Jordskjelvene forteller oss om jordskorpens forandring. Dagens jordskjelv lærer oss hvor, hvordan og kanskje hvorfor jordskorpen endres i dag.
Det skjer ikke likt overalt i Norge, men ett område hvor vi stadig måler jordskjelv er nettopp utenfor Nordlandskysten.
Jordens hammerslag
Hvorfor er jordskjelvene konsentrert langs kysten og langs eggakanten, som markerer skillet mellom kontinentalsokkelen og skråningen ned mot dyphavet, og kysten - mens det er «stille» i store tilgrensende områder?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dette var ett av spørsmålene som ledet til NEONOR2-prosjektet, der det ble utplassert 21 seismiske lyttestasjoner langs kysten nord for Mo i Rana og i Lofoten.
Etter nesten tre år med lytting på «jordens hammerslag» avtegner det seg et stadig mer detaljert bilde av hvor jordskjelvene oppstår.
Jordskjelvene er konsentrert langs kysten og langs eggakanten, og en særlig intens forekomst av mikroskjelv ser vi i områdene mellom kysten og Svartisen. Et lite område vest for Svartisen «pumper» grunne mikroskjelv på 3–5 km dyp. De er oftest for små til å merkes av mennesker.
Litt lenger ut mot kysten og nordover ligger Meløy, hvor innbyggerne flere ganger i året merker husene ryste fra grunne jordskjelv. Med unntak av et område nord for Trænabanken, er store deler av kontinentalsokkelen utenfor Nordland nesten uten jordskjelv. Dette i kontrast til aktiviteten langs eggakanten, der vi finner en markert forekomst av større jordskjelv som også ligger dypere i jordskorpen, hele 15–20 km.
Sammentrykking av jordskorpen
Med det tette nettverket av nye målestasjoner kan vi nå for første gang også lære hvordan jordskorpen deformeres. Når jordskjelvet bryter forkastningen, som er jordskjelvets bruddflate, kan det være som følge av sammentrykking, som på fagspråket heter kompresjon, eller strekking (ekstensjon), av jordskorpen.
Det vi ser av de nye dataene, er at jordskjelvene på kontinentalsokkelen og langs eggakanten i stor grad skyldes sammentrykking av jordskorpen.
Langs kysten, og særlig rett vest for Svartisen, er det grunne skjelv som skyldes at jordskorpen strekkes. Dette peker på to motsatte prosesser som årsak til jordskjelvene.
Årsakene
Hvilke prosesser kan gi grunn til spenninger og deformasjonen av jordskorpen gjennom jordskjelv?
Selv om mange detaljer mangler, er to regionale prosesser viktige:
Landhevningen av Skandinavia etter at innlandsisen smeltet for omtrent 10.000 år siden, og midthavsryggen som trykker på hele det eurasiske kontinentet. I tillegg er det åpenbart lokale årsaker til den intense jordskjelvaktiviteten vest/sørvest for Svartisen.
Det er grunn til å anta at den kompresjon som vi ser på kontinentalsokkelen og langs eggakanten hovedsakelig skyldes påtrykk fra midthavsryggen. Strekkingen som vi ser i kystområdene skyldes mest sannsynlig en kombinasjon av to prosesser: Først den regionale hevningen av hele Skandinavia, men nærheten til Svartisen (en av Norges største isbreer) ser også ut til å være svært viktig.
Kanskje fører issmeltingen til at smeltevann trenger ned i sprekkene i isens randsone og smører de grunne forkastningene i dette området. Dette vil kunne gi opphav til hyppige, men relativt små og grunne jordskjelv.
Ujevn landheving gir jordskjelv
I tillegg til lokale prosesser rundt Svartisen er landhevingen viktig som regional prosess.
Landhevingen i Skandinavia er ca. 9 mm/år i Bottenviken, og avtar ut mot kysten, selv om fjellene her er høyere enn i Bottenviken.
Breene har i løpet av mange istider ført store mengder sedimenter, eller løsmasser av grus, sand og leire, ut i havet, slik at kontinentalsokkelen ble dannet i løpet av en million år. Slik pålastes havområdene vest av Nordland stadig nye sedimenter fra kysten og innlandet.
Denne sedimentvekten fører til innsynkning. Hevning av landområdene på grunn av erosjon og avlastning kombinert med sedimentlaster og innsynkning utenfor kysten vil føre til at jordskorpen i kystområdet er særlig utsatt for strekking.
Denne strekkingen tror vi er en viktig del av årsaken til den sterke jordskjelvaktiviteten langs kysten og på Meløy og Steigen, som i tillegg er kjent for svermer av jordskjelv.
Artikkelen fortsetter under faktaboksen.
Veien videre
Det fascinerende med jordskjelv, som så ofte knyttes til katastrofer og tap av menneskeliv, er at de også forteller om dagens langsomme forandringer av moder jord. Med undersøkelser som den under NEONOR2-prosjektet skraper vi bare i overflaten av den informasjonen som jordskjelv kan bidra med.
Mye mer venter på å bli avdekket og forstått, både i Nordlandsregionen og i andre av Norges jordskjelvområder.
Store og kanskje ødeleggende jordskjelv vil forekomme også i Norge i fremtiden, men vi har god grunn til å tro at vi blir spart for så ødeleggende skjelv som i Italia.
Her er flere spennende saker fra Viten:
Dette er grunnene til at færre dør av hjerteinfarkt
Fra Drammenselva til Kongofloden - les den utrolige historien om Norges ukjente oppdager
Hvorfor er kumlokk runde? Svaret har med matematikk å gjøre.
Nordlyset er viktigere for dagliglivet vårt enn du tror
Dinosaurene dominerte verden i 135 millioner år - men kanskje er bare halvparten av artene funnet
Ic ascie þe, hwæt hæfst þu weorkes - slik så engelsk ut for tusen år siden
Hvert år dør 1500 av tarmkreft. Dette er undersøkelsene som kan gjøre at færre dør av sykdommen.
