Det har vært ekstremt mye fokus på ulvebestanden på Østlandet og hvilke bestandsmål som skal gjelde for ulv i nærheten av saueflokkene. Imens pågår det reneste etargildet for rovdyrene i Finnmark.

Reindriftsnæringa har lenge hevdet at bestandene er ute av kontroll. Jerveplagen har til tider vært betydelig for både sauebønder og reindrifta, uten at de har blitt møtt med nevneverdig forståelse.

De siste ukene kommer rapportene om at ørna gjør stort innhogg i rekrutteringen, det vil si nyfødte reinkalver. Veien til sommerbeite er tornefull og stressende for dyrene – og da vil et uforholdsmessig stort tap og press fra rovdyrene bli fatalt. Enkelte flokker skal ha mistet så mange som 50 kalver, og det gjør naturligvis stor skade for balansen i drifta.

Vi ønsker også å ha sunne og gode bestander av ørn i Finnmark, men det trengs regulering og rask reaksjon hvis det tar fullstendig av i rein- og saueflokker. Hvis ikke, er det ikke liv laga for mange av aktørene. For noen kommer det nemlig på toppen av lojalitet i forhold til flokkstrukturering og reintallstilpasning, en nasjonal politikk som de fleste tar på alvor.

Mange sauebønder har de siste årene søkt tilflukt for dyrene på øyene, for å redusere tapene, men det hjelper lite hvis ørna overtar der gaupe og jerv holdt på. Det gir små marginer, også fordi det er krevende å dokumentere tap. Spesielt når jerven har vært på ferde.

Det store kalvetapet i år kan ikke sies å være naturens gang, det vil si at for store reinflokker gjør at de svakeste bukker under. Her er det sunne kalver, i sin mest sårbare periode, som blir offer for et umettelig behov fra lufta. Hvis det stemmer at antall ørn har steget så dramatisk som det rapporteres, trengs det naturligvis også mer mat.

Statens naturoppsyn (SNO) skal ikke ha registrert denne økningen i ørnebestanden. Da befinner aktørene og forvaltningen seg på to forskjellige planeter og behovet for både dialog og dokumentasjon tvinger seg fram. Her er det ikke noe poeng å ri prestisje, men rett og slett finne ut på faktabasert grunnlag om det er for mange rovdyr i forhold til det som er gangbart ved siden av reindrifta.

Vi tror det er fornuftig at reineierne tar den ekstra runden med forvaltningen, i stedet for å begå selvtekt. Det forutsetter at vi har rask responstid når ørna herjer som i år. Da må det gis fellingstillatelser hurtig.

Videre er det bra at Marit Arnstad i Senterpartiet løfter blikket fra ulvedebatten og bruker spørretimen til å finne ut om hva myndighetene tenker og gjør i forhold til rovdyrplagene lengre nord i landet.