Prisen ble innstiftet i fjor, og deles ut av Nesodden Rødt til mennesker som gjør en avgjørende innsats for å endre samfunnet, ved å bruke tiden sin på en måte som kommer andre til gode.

- De samarbeider med andre for å oppnå resultater, og er ikke opptatt av å framheve seg selv, men det de brenner for. De er seige, og gir seg ikke, slår Rødts Rønnaug Stensrud fast, som har ledet kandidatarbeidet.

Dette er kandidatene til Ildsjelprisen 2014 i alfabetisk rekkefølge samt en begrunnelse for kandidaturet:

ELIN LEER- SALVESEN OG ARE DAMMANN

De holder politikere og byråkrati i ørene, og står for holdninger som er viktige for at vi skal ha en jord å bevare for kommende generasjoner. Med utgangspunkt i den nære virkeligheten, har de deltatt i aksjoner som har vært med å stoppe utbyggingsplaner og gjøre Nesodden-samfunnet mer menneske- og miljøvennlig. De tåler motsetninger og konflikter, er tydelige, og ikke redde for å tale makta midt i mot. Kunnskap de har hentet gjennom å fordype seg i problematikken, har de formidlet videre gjennom foredrag. Den største saken de har engasjert seg i, er dumping av giftig havneslam på 60 m dyp utenfor Malmøykalven i Bunnefjorden. De har også jobbet for å beholde direkte ordførervalg, for å bevare den unike naturen langs Haslebekken og i Solbukta. De har fått snudd kommunestyret i Frogn til å gå inn for naturbaserte og desentraliserte renseløsninger. De har også vært med å stoppe utbygging av Tangen brygge med boligblokker.

SIGMUND ESPEDAL OG HELGE BJØRN SKJELSTAD

Sigmund er leder i brukerrådet, og Helge er ansatt som leder på Nesoddtangen gård. De har åpnet opp dørene for folk om psykisk helsearbeid, gjennom flere reportasjer i Amta. Som de skriver: "Psykiske problemer rammer mange mennesker. Denne tilstanden kan vare fra noen dager, måneder, eller gjennom hele livet." Gården er et kommunalt drevet velferdstilbud som er med på å forhindre ensomhet og isolasjon. Den inneholder en rekke kurs og gruppetilbud, og er et av de aktivitetshusene som har mest solid tilbud innen kreative aktiviteter. De har egen Facebookside, som oppdateres jevnlig.

SISSEL EFJESTAD GROH

Er fysioterapeut på Sunnaas, og en engasjert representant for «Breaking the wall with telemedicine», et samarbeidsprosjekt mellom Sunnaas sykehus, UD, Nasjonalt senter for telemedisin, Dianova, Nordvold skole. De driver utveksling av telemedisinske tjenester med fire sykehus i Palestina. Sissel dro til Gaza i januar i fjor, og to helsearbeidere fra Gaza har vært på gjenbesøk. Kontakten fortsetter, og beskrives som berikende for dem som er involvert. Den hever kvaliteten på rehabilitering i Palestina, i en hverdag hvor menneskene stenges inne av murer og sjekkpunkter.

IDA KRISTIN HOLTE OG TORBJØRN SÆTRE

De representerer det nyopprettede foreldreutvalget for barnehagene, og er tydelige på å si at det gjør de sammen med mange andre. Torbjørn er leder for utvalget, og har barn i Heia barnehage. De var sentrale da rådmannens forslag om å øke barnetallet i avdelingene fra 24 til 28 barn ble stoppet. De har vært med å få gjenåpnet Blomsterveien barnehage. I tillegg nedlegger Ida Kristin, som er mor og førskolelærer, og som har drevet Eventyret barnehage, et stort arbeid i å få orden på barnehagetilbudet på Fjellstrand, som kommunen somler med.

ASTRID JOHANSEN

Er leder for aksjonsgruppa for lokal legevakt. Hun har et stort og ekte engasjement for befolkningen på Nesodden. At det ikke er døgnlegevakt her, finner hun uakseptabelt. Det viser hun ved å bruke mye av sin fritid til å stå å samle inn underskrifter for å få døgnlegevakten tilbake til Nesodden. Hun har selv fagkunnskap fra akuttmedisinsk tjeneste, og har lyttet til mange historier fra befolkningen her det siste året. Underskriftaksjonen har per dags dato samlet inn 6.300 underskrifter. Aksjonsgruppa har arrangert møter og skrevet leserbrev. Astrid er en person som gjør det hun sier og sier det hun gjør.

KJELL THORESEN

Kjell Thoresen ble begravet 30.04. 2014. Han var de siste årene en stor aktivist i eldresaker, for å få bygd omsorgsboliger, arrangerte julaften så folk skulle slippe å sitte alene, og skaffet midler til kulturarrangementer folk hadde råd til å gå på. Han kunne kritisere uten at folk følte seg krenket. Hver gang han ble intervjuet i Amta om noe han brant for, skrøt han som regel av andre; nå sist av tilbudet han fikk etter at han ble syk. Han dukket raskt opp i vennskapsgruppa for kommunevennskap med Santa Tecla i 2001, og arbeidet utrettelig for å involvere ungdom i arbeidet. Familien sier han drømte om det verden kunne bli til, og var en pioner i løftenes land.