Det virker helt meningsløst å åpne for vannskuterkjøring i skjærgarden. Vi kan ikke se andre grunner fra regjeringa enn symbolpolitikk for å la lystkjøringen bli en plage og fare langs norskekysten. Vannskutere er til plage mer enn til glede.
Fra 1. mai ble vannskuterforskriften, som har vært gjeldende siden 2013, opphevet. Før 2013 var det et totalforbud mot det bråkete og hurtiggående leketøyet, med i 2013 ble Norge av EU/EØS pålagt å åpne for vannskuterkjøring. Det ble tillatt å kjøre vannskuter 400 meter fra land på sjøen og 500 meter fra land på innsjøer. For å komme seg ut dit, må skuterføreren ikke kjøre raskere enn fem knop – og kjøre i en rett linje ut gjennom forbudsbeltet.
Men dette ble tydeligvis for komplisert for regjeringa. Den besluttet i Sundvolden-erklæringen å fjerne enkelte særnorske forbud og påbud. Vannskutere og ståhjulinger skulle bli lovlig å bruke i Norge igjen.
Konsekvensen av frislippet er alvorlig, og er en stor endring fra åra med begrensninger. Vi får høgere fart nærmere land og dermed også flere farlige situasjoner. Når vi vet at vannskuterne også er svært støyende, ligger det an til mange konflikter utover sommeren når idyllen skal ødelegges av bråk og økt fare i fjøra. For vi kan ikke se at vannskutere er noe annet enn et leketøy, og ikke et framkomstmiddel.
Danmark innfører nå førerkortforbud for vannskutere. Det skjer etter ei dødsulykke i København der en vannskuter i høg fart drepte to kvinner som satt i en utleiebåt. Også Norge bør vurdere både fartsbegrensninger og førerkortplikt. I dag er det fritt fram for hvem som helst å kjøre vannskuter. Norge er dermed blant landene i Europa med mest liberale regler på dette området.
Vi får enn så lenge gi vannskuterkjørerne en sjanse til å vise ansvarlighet. Misbrukes den, må myndighetene snarest stanse vannleken.