Artikkelen viser til en spørreundersøkelse gjennomført blant eldre over 70 år i Vestnes kommune, for å avdekke behov for heldøgns omsorg. Denne undersøkelsen viste at 58% av de spurte ville bo heime til de evt. trenger sjukeheimsplass. Av de resterende ønsket halvparten aldersheim, 16% omsorgsbolig og bare 3% bofellesskap. Forskerne som gjennomførte undersøkelsen har uttalt at de eldre ikke er så sterkt opptatt av selvstendighet og frihet, men trygghet og sosialt fellesskap.

Journalisten skriver at Rauma, i tråd med rikspolitiske retninger, vil satse på en modell med omsorgsboliger/leiligheter og sjukeheim, og spør om denne satsingen er feilslått?

Rauma kommunestyre har vedtatt en omstillingsplan for økonomiplanperioden 2014–2017 der Veøy omsorgssenter skal avvikles. Driften ved Voll omsorgssenter endres fra institusjonsdrift til omsorgsboliger i bofellesskap etter en ombygging.

Rauma kommune har inntil 2014 hatt 40 institusjonsplasser ved Veøy og Voll omsorgssentra – tidligere aldersheimer. Denne formen for institusjonsdrift var tidligere regulert av sosialtjenesteloven, og er i all hovedsak avviklet som driftsform i norske kommuner. Omsorgsboliger i bofellesskap/bokollektiv med fast døgnbemanning har overtatt aldersheimenes plass.

Staten legger føringer for utvikling av omsorgstjenestene gjennom ulike virkemidler. Et sentralt virkemiddel er Husbankens investeringstilskudd til bygging og fornying av sykehjem og omsorgsboliger. Tilskuddsordningen beskriver ombygging og utbedring av eldre og uegnede bygninger som et av formålene for tilskudd. Rauma har en tilnærmet lik samlet dekning av institusjonsplasser og boliger med fast døgnbemanning som resten av landet.

Andelen institusjonsplasser er imidlertid høyere i Rauma. Som et av virkemidlene i styrkingen av de heimebaserte tjenestene inngår derfor en omlegging fra institusjonsdrift til bofellesskap.Bakgrunnen for ombygging av Voll til omsorgsboliger i bofellesskap er å oppfylle kravene til framtidsrettede omsorgstjenester. Personer som ikke har behov for sjukeheimsplass, men som heller ikke kan fortsette å bo i egen bolig eller selvstendig omsorgsbolig, får tilbud om et botilbud med tjenester som både gir trygghet og mulighet for fellesskap. Mens aldersheimene hadde felles spiserom og stue for alle beboerne, stiller Husbanken krav til at bofellesskap tilrettelegges for færre beboere per spiserom og fellesstue. 4-10 beboere i en gruppe er anbefalt til personer med demens og eldre med store omsorgsbehov.

Beboere i bofellesskapet er definert som hjemmeboende. Beboerne betaler husleie, mottar hjemmebaserte helse- og omsorgstjenester etter individuelt vedtak, og får tilbud om tilleggstjenester som måltider med mer. Bofellesskapet skal ha fast døgnbemanning. Vedtatt omstilling av Voll omsorgssenter er vurdert å ivareta beboernes behov for trygghet og sosialt fellesskap.

De fysiske utbedringene vil samtidig legge til rette for økt kvalitet på tjenestetilbudet, blant annet ved tilrettelegging for mindre grupper av beboere. Høsten 2014 skal det gjennomføres et forprosjekt for å planlegge ombygging av Voll, samt innhold i tjenestetilbudet. Resultatet skal legges fram for politisk behandling.

Gro BerildFagsjef helse og omsorg