Om de også kan være verdens beste poteter, vil vise seg neste uke. Da er det finale i den prestisjefylte kokkekonkurransen Bocuse d`Or i Lyon, der den norske kokken Christopher William Davidsen deltar med et norsk team. Han bruker nemlig Sigurds Strand Pedersens poteter.

Siden 90-tallet

– Det samarbeidet startet allerede på 90 tallet. Jeg har nemlig holdt på en stund, smiler potetbonden i regnværet ved Horgheimseidet.

Med seg til intervjuet har han en kasse med utvalgte poteter; de seks sortene han dyrker på Marstein, som han liker å kalle området der det ti mål store potetjordet ligger. Men egentlig ligger det på Eid- Horgheimseidet, mellom jernbanen og E136. Man skulle ikke tro at det lot seg gjøre å dyrke poteter i verdensklassen akkurat der, men det gjør det altså.

Høye fjell

– Jeg tror det må være de høye fjellene rundt som gir området godt gromiljø, mener Sigurd som er født og oppvokst under de samme fjellene.

Og den gryende interessen for potetdyrkingen startet hjemme på gården Marsteingjerdet.

– Jeg har vokst opp med potetdyrking og ville, da jeg kjøpte meg en liten gård i Sandnes, prøve å gjenskape hvordan man dyrket poteter på 60-tallet. Men jeg klarte liksom ikke få til den samme smaken. Etter hvert fant jeg ut at de moderne potetsortene ikke er slik som de var tidligere, forteller Sigurd.

Samlet poteter

Men han viste råd. Han begynte å reise rundt på gårder og samle inn gamle potetsorter.

– Jeg hadde over 100 sorter jeg fikk på mine turer fra Vegårdshei til Finnmark. Mange av dem jeg besøkte, lever ikke lenger. Noen av potetsortene fikk jeg også tilsendt. Jeg må i den forbindelse takke familien Lønning på Stord som har tatt vare på den tradisjonelle vestlandspoteten fitjar. Den dyrker jeg også her, og leverer til Soltinn på Raumasenteret hver uke. Også Hotel Aak og Sødahlhuset er mine kunder.

Utflyttet

Sigurd flyttet fra Marstein i 1980 og var fire år i militæret, før han tok lærerskolen i Stavanger. Nå jobber han med brønnoperasjoner i Nordsjøen. Han kjøpte gården i Sandnes egentlig for å dyrke grønnsaker til eget bruk.

-Men det tok litt av, ler han og forteller at i prosjektet med å finne de beste potetene, tok han kontakt med Gastronomisk Institutt i Stavanger. Det for å få tilbakemelding på smaken.

– Jeg ville forsikre meg om at det ikke bare var jeg som var fornøyd med produktet, og at de var verdt å gå videre med.

Og det var det tydeligvis. Gjennom Gastronomisk Institutt kom han i kontakt med kokkelandslaget og senere gjennom restauranten Tango i Stavanger, mesterkokken Christopher William Davidsen og hans team. Siden har Sigurd levert poteter og andre grønnsaker til dem.

– Jeg leverte også til Torbjørg Haugen som var kokk for skiskytterlaget. Da hun ble headhuntet som kokk for MFK, måtte jeg sende potetene til Molde. Da fant jeg ut at jeg like godt kunne dyrke potetene her i hjembygda.

Historien

Sigurd vet mye om potetens historie og forteller at de første potetene ble dyrket i 1730. Populært som matpotet ble de ikke før på slutten av 1700-tallet.

– De potetene jeg dyrker kommer fra tidsperioden 1820 til 1870. Det finnes over 2000 potetsorter.

– Hvilken potettype bruker mesterkokken i Lyon, da?

– Han skal jo fremheve det typiske norske så han bruker de beste mandelpotetene. Hvor mye han prøver av andres poteter, vet jeg ikke, men han bruker iallfall mine, smiler Sigurd.

For å kunne levere så bra kvalitet som mulig til konkurransen i januar, har han bevart potetplantene i jorda, med mor og barn sammen, som han sier det, og satt de i kasser ned i jordkjelleren på Rogaland.

– Så plukker jeg de opp etter hvert som de skal brukes. Jeg sendte siste runde i forrige uke, men i dag spurte de etter mer jordskokk. Det leverer jeg også. De dyrkes på hjemplassen på Riska utenfor Sandnes, forteller Sigurd.

Kortreist mat

Han påpeker at han gjør dette for moro skyld og lever ikke av grønnsaksdyrkningen. Men han vil gjerne oppfordre andre til å gjøre det samme som han – finn en nisje for kortreist mat.

– Sjøaure fra Rauma med nypoteter fra åkeren og rips fra hagen i barndommen, er nok det som ligger helt i bunn for min tenking om kortreist mat. I Stavanger var Gastronomisk Institutt en medspiller til å finne poteter som kan konkurrere med utenlandske såkalte delikatessepoteter. Man må være stolt av det man lager og her er det jo store muligheter for å servere lokal mat til turister. I Rogaland er man god på det å sette kortreist mat på kartet, sier Sigurd.

Det å kjøre på lokal stolthet over hva man kan frembringe av smak og kvalitet lokalt, er viktig, mener Sigurd og han tror han vil fortsette med sin potetdyrking en stund til.

– Vi får ta ett år av gangen, men det blir iallfall plantet på nytt til våren, smiler han.

Kokkekonkurransen

Bocuse d`Or er en konkurranse som holdes i flere verdensdeler før verdensfinalen i Lyon som går av stabelen nå i januar. 24. januar er det eksamen for Christopher W. Davidsen, Håvard Werkland og Gunnar Hvarnes som er tre av de sju på det norske laget. Da skal de vise verden hva de har brukt de to siste årene til. Gunnar Hvarnes sier til Hotell og Restuarantmagasinet, at forberedelsene har vært hektiske.

Og trener, det gjør de til gagns:

– Vi regner med å gå gjennom rettene rundt 60 ganger. I stort og smått. Det å kjøre selve konkurransen som helhet gjør vi sikkert rundt 15–20 ganger. Det blir jo litt avhengig av hvordan vi ligger an også. Må vi gjøre store endringer så gjør vi det, sier Hvarnes til magasinet.

Da får man bare håpe at poteten og jordskokken til Sigurd gjør det lille ekstra.