Wien ble siste stopp på årets ST-tur. Orklareisers sjåfører, Ola Håvard Fagerholt og Leif Engen, har tatt følget trygt fram, både på den brede autobahn og i trange bygater.

Vi har besøkt den ene byen flottere enn den andre. Og Wien ble en verdig finale.

Nytelse

Østerrikes hovedstad er en av Europas fremste kulturbyer, av mange rangert helt på topp.

I likhet med de andre reisemålene; Dresden, Praha og Budapest, var også Wien en nytelse for øyet.

Oppholdet i den østerrikske hovedstaden var lagt opp slik at man kunne disponere tiden som man ville. For de som ønsket det, ble det likevel laget et opplegg der man kunne være med en lokalguide til fots i den indre bykjernen. Reiseleder Johan Stølan tilbød seg også og ta med seg interesserte på en byvandring.

Levende leksikon

STs utsendte ble med gruppen som fulgte den tidligere Hemne-ordføreren. Og enda en gang øste han av sin endeløse kunnskap om geografi, internasjonal politikk og historie.

Under den siste middagen, før bussene vendte mot nord igjen, ble derfor Stølan gjort ære på. Gjertrud Opøien reiste seg, holdt en flott tale for reiselederen, og overrakte en gave fra gjengen han hadde guidet gratis gjennom Wiens vakre gater.

Ble enke

Rindals-kvinnen Gjertrud Opøien er med på sin andre tur med ST og Orklareiser. For tre år siden deltok hun og mannen Edvin på turen til Alsace, Rhindalen og Moseldalen. Den gang reiste de sammen med venneparet Reidar og Gerd Kjøsnes.

Men i fjor døde Edvin. Etter det har ikke Gjertrud vært på noen lengre reise. Før nå.

– Jeg skulle reise sammen med ei venninne. Men hun syklet seg av, og følte seg ikke i form til å være med. Men da ekteparet Reidar og Gerd Kjøsnes bestemte seg for å bli med, så Gjertrud lysere på turen.

Måtte dra hjem

Men heller ikke de ble med helt fram. Underveis på båten Color Fantasy ble Gerd Kjøsnes syk, og det endte med at Gjertruds venner måtte dra hjem.

– Da hadde jeg mest lyst til å dra hjem selv også. Selv om det er sosialt å reise med buss, er det ikke bare bare å være alene. Én ting er å føle seg ensom når man er alene, enda verre er det å være ensom blant mange. Det er et savn bare å ha noen å gå ned til frokost sammen med, medgir hun.

Mange inntrykk

Gjertrud Opøien er likevel glad for at hun ikke snudde. Hun er blitt kjent med nye mennesker, og hun har kommet tettere innpå dem hun kjente litt fra før.

Og hun har fått oppleve noen av Europas fineste kulturbyer.

– Det har gått bra. Det er så mange inntrykk som må fordøyes. Båtturen på Donau i Budapest var flott. Men det er nesten så jeg synes Wien var toppen. Vi fikk en flott konsert, og Johan ga oss en fenomenal guiding. Den mannen kan alt på rams!

Blir blind

I likhet med Praha og Budapest, har også Wien så mange attraksjoner og praktfulle bygg at man til slutt blir litt blind for skjønnheten.

En mektig opplevelse ble det i alle fall for de som tok turen ut til Schönbrunn, Wiens svar på Versailles.

Men det manglet heller ikke på severdigheter i indre bykjerne. Parlamentet, Operaen, Stephansdomen, den spanske rideskole og Hofburg er bare noen av attraksjonene.

Til gleden

Noen minutters taxitur ut fra sentrum, ligger en av de mest oppkvikkende severdighetene.

Beethovens udødelige musikkstykke «Ode to Joy», eller Beethovens 9., er musikkens hyllest til gleden.

I Wien finnes arkitekturens «Ode to Joy» – Hundertwasserhaus.

I 1977 fikk Friedensreich Hundertwasser en tomt til disposisjon av Wiens borgermester. Her skulle han fritt få realisere sine arkitektoniske ideer. Resultatet ble den nest mest besøkte turistattraksjonen i Wien, etter Schönbrunn.

Skog på taket

I 1986 sto boligkomplekset ferdig. Veldig fargerikt, med skjeve gulv, der hver boenhet er markert utenpå med hver sin farge, der ingen vinduer er like, der husene er malt slik at ingen linjer er rette, der miljøvennlige materialer er benyttet og der takene er belagt med jord og bevokst med en mengde ulike treslag.

Noen trær er også plantet inne i huset, og skaper et sunt inneklima.

Ser man Hundertwasserhaus fra lufta, kan man forledes til å tro at det er en liten skog midt inni bydelen.

Livsbejaende

Å oppleve disse fascinerende bygningene, gjør en skikkelig glad. Det er så herlig å se at store bygårder ikke nødvendigvis trenger være betonggrå, og med bare rette linjer.

Man kan imidlertid spørre seg hvorfor denne livsbejaende arkitekturen ikke har fått større utbredelse.