Noen ganger er det veldig annerledes å se nyskrevne teaterstykker. Det er både litt skummelt og spennende der vi bør la forventningene ligge igjen hjemme.

Slik er det så absolutt med stykket «Begynnelser» som for tida spilles på Gamle Scene ved Trøndelag Teater. Vi forstår på forhånd at dette vil bli ei annerledes forestilling, blant annet fordi Motorpsycho har skrevet musikken og også står i orkestergrava. Og fordi forfatter Carl Frode Tiller hadde fullstendig fri tøyler til å skrive dramaet. Det tyder også på noe annerledes at det frittstående teaterkompaniet «De utvalgte» står bak forestillinga.

Ørepropper

Da vi får utlevert ørepropper ved inngangen til salen, får vi bekreftet mistanken, men vi benker oss likefullt i salen med åpent sinn. Det bekreftes herved at «Begynnelser» er et stykke teater som er annerledes fra begynnelse til slutt. Det starter dramatisk med at en personbil kjører rett inn i en trailer der føreren av personbilen omkommer. Dermed er vi inne i historia som handler om en ung gutt og hans oppvekst med ei alkoholisert mor, ei søster og en far som for lengst har forlatt heimen.

Psykisk helse

Selve fortellinga som er ført i penna av Carl Frode Tiller, er ei sterk og naken historie om hvordan vi blir preget av oppveksten og de vilkåra foreldrene våre tilbyr oss. Det er ei fortelling om hvordan rusmisbruk fører til omsorgssvikt som preger kommunikasjonen og relasjonen mellom mennesker i all ettertid. Det er ei historie om hvordan familiemedlemmer slenger kommentarer til hverandre for å ramme, såre og hevne med ironi, sarkasme, hat og oppgitthet. Forestillinga er samtidig et innlegg i temaet rundt psykisk helse og om hvordan oppvekst og mangelfull omsorg fører til psykiske lidelser som til slutt kan ende med at mennesker tar sine egne liv. Det handler om fullstendig fortvilelse det ikke finnes noen vei ut av. Vi vil ikke være sånn, men så er vi det likevel.

Sterk og morsom

Forestillinga som er annerledes og spennende, har mye godt i seg. Selve handlinga er dyptgripende og sterk. Teksten som er i trøndersk språkdrakt, er direkte og kontant, og til tider slående morsom. Skuespillerne, spesielt Hildegunn Eggen og Kenneth Homstad, som mor og sønn, storspiller i all sin ærlighet og hudløshet. Og musikken understreker dramatikken fra død til fødsel.

Langtekkelig

Intens og sterk, men også vakker er filmatiseringa som ligger som et bakteppe under hele forestillinga. Her får ikke øyet og sansene et øyeblikks hvile. Og ja takk, for øreproppene: De blir brukt når musikken er på sitt aller høyeste.

Selv om det er både modig og spennende av teateret å by på ny dramatikk, har undertegnede ei innvending: Forestillinga er i lengste laget, og det er synd da det kan føre til at mange skremmes fra å oppsøke slike nye spennende stykker. Denne forestillinga «Begynnelser» fortjener nemlig å bli sett av riktig mange.

Audhild Øye