I fjor fantes det rundt femti bevere etablert i Stjørdal. I tillegg kommer streifdyr.

Det viser en taksering som ble gjort av NINA Norsk Institutt for Naturforsking i fjor.

Langs hele elva

Forskerne registrerte sportegn etter bever i deler av Stjørdal kommune i høsten 2015. Dert skjedde i Stjørdalselvas hovedkanal, og deler av elvas sideelver samt deler av Brekkelva og Mælaselva. Det handler om til sammen 77 kilometer med elvestrekning.

Resultatene viser 11-13 etablerte bevergrupper i takseringsområdet høsten 2015. Forskerne tror det dreier seg om 12. I tillegg er det tegn til streifdyr.

– Det er bevertegn langs hele Stjørdalselva, Brekkelva, Gråelva og flere av de mindre elvene i kommunen, sier Morten Welde.

Han leder som leder fiskeutvalget i Stjørdal Jeger- og Fiskerforening.

Sperrer for fisken

– Vårt utgangspunkt har vært at beveren sperrer for fiskens oppgang i en av de viktigste gytebekkene for sjøørret, sier Morten Welde.

LES OGSÅ: Her fjernes beverdammen

Welde bisto beverforskerne med tips om hvor det kunne være familiegrupper av bever. Han tror det finnes mange flere bevere i Stjørdal enn det forskerne har funnet.

– Det er mange andre sannsynlige lokaliteter og beverhyttene er uansett svært vanskelige å få øyne på, sier Welde.

Engasjementet hans bygger i minst like stor grad på den fortvilelsen som beboerne i Øfsti føler når de gang på gang får avslått søknader om tillatelse til skadefelling. I Øfst bruker beboerne nå traktorredskap for å fjerne dammer som beveren bygger i terrenget. Beverdammene skaper oversvømmelse.

Stor bestand

– Det er masse bever i Stjørdal og det vil ikke ha noen negative virkninger for bestanden om beboerne på Øfsti får skyte noen, mener Morten Welde.

Da det ble påvist bever i Evja, ga Stjørdal kommune umiddelbart fellingstillatelse fordi jordbruksland kunne oversvømmes.

– Det er tydeligvis ikke så farlig hvis hager og kjellere fylles med vann, sier Welde.

Han karakteriserer seg selv som en varm tilhenger av jakt som et konfliktdempende virkemiddel.

– Et godt bevis på det er rovdyrforvaltningen. Selv om gaupa tar betydelige mengder sau, enkelte år er det den som tar den største andelen, er det langt mindre konflikter forbundet med gaupe enn med ulven som er fredet. Det skyldes at det er ordinær jakt på gaupe, mener Welde.

Byråkrati

Han peker på at da har folk et virkemiddel som de kan bruke for selv å påvirke egen situasjon. De er ikke avhengig av et offentlig byråkrati som arbeider langsomt.

– Den paradoksale situasjonen for Bjørn Ole og de andre beboerne i Øfsti-grenda er at det vil bli jakt, for beverbestanden er mer enn stor nok til det. Men på grunn av kommunal sendrektighet, så kan de ikke få felle noen individer som gjør stor skade, sier Morten Welde.

Han føler med beboerne i Øfsti.

– Å få eiendommen oversvømmet av vann månedlig, er ikke noe jeg unner noen, spesielt når det kan unngås. Dette er ikke egnet til å skape tillit til den kommunale forvaltningen, sier Morten Welde.

En av bewverne som ble felt ved Evja nær sentrum av Stjørdal tidligere i år. Foto: Jan Erik Sundøy
Bildet dokumenterer beverens felling av materiale til beverdammer i Øfsti. Foto: Privat