I Kenya fikk de fem, alle med tilhørighet til Meråker, møte enkeltmennesker, og de fikk komme tett innpå hverdagslivet til menneskene de møtte.
–Vi fikk blant annet komme inn i en heim og oppleve hvordan de levde. En familiegruppe på åtte personer tok mot oss med åpne armer. For meg var det veldig sterkt, sier Eli Overrein, en av de fem.
Kveldskurs
Det startet med et kveldskurs for eldre på Afrikalinjen ved Birka folkhögskola i Jämtland. I 2009 arrangerte skolen tur til Kenya, der de blant annet besøkte en lokal helseklinikk i Talek i området Masai Mara, ikke langt fra den kjente nasjonalparken Serengeti.
Med på denne turen var Inger Åsén fra Handöl, sykepleier som har jobbet mange år i Meråker. Hun følte at hun måtte gjøre noe for å bidra, og hun startet kort og godt en innsamlingsaksjon.
Etter hvert ble den årvisse innsamlingsaksjonen til klinikken i Talek kjent over hele Åre kommune, og Inger Åsén opplevde en enorm respons, ikke minst fordi giverne vet at hver eneste krone kommer fram. Pengene er rettet mot å forbedre helseforholdenefor kvinner og barn i området.
–I Masai Mara er kvinnene gjerne svært utsatt. En fødsel kan være livsfarlig for den fødende, sier hun.
Kurbadet
Inger Åséner nå pensjonist etter mange år som ansatt på Kurbadet i Meråker. Både institusjonen som sådan og kollegene har fulgt engasjementet hennes helt siden starten i 2009. Blant annet gir Kurbadet penger til prosjektet hennes i stedet for julegave til egne ansatte.
–Inger har lenge sagt at vi måtte bli med til Kenya, sier Kari Anita Furunes.
Når hun ikke er ordfører i Meråker, er hun rehabiliteringsleder ved Kurbadet. Både som fagperson og som medmenneske er hun opptatt av folkehelse generelt og spesielt kvinners helse. Det er etter hennes mening selve bærebjelken i gode, levedyktige lokalsamfunn.
Sterke minner
Dermed ble det tur til Kenya på nyåret i år for fem kvinner med tilhørighet til Meråker: Kari Anita Furunes, Eli Overrein, Ann-Margret Aasvold, Ulla Staaff og drivkraften bak det hele, Inger Åsén De to siste er riktignok svenske, men har arbeidet i Meråker i mange år.
I tillegg var tre personer fra Sverige med på turen.
De fikk oppleve Kibera-slummen i Nairobi, de besøkte landsbygda i Masai Mara, og de lærte å kjenne helseklinikken i Talek, de besøkte et barnehjem og colleget der man utdanner helsepersonell - for å nevne noe.
De har også tanker om å videreføre engasjementet lokalt i Meråker. Sterke minner fra turen har nemlig brent seg fast i sinnet hos dem alle.
Personlig møte
–Hva jeg husker best? Møtet med enkeltmennesker, muligheten til å få møte dem i sitt eget miljø, snakke med dem, lære om måten de lever på, hvordan vi kan bida til et bedre liv. Og ikke minst hva hjelpen vår betyr, sier Kari Anita Furunes.
–Når vi lærer folk å kjenne, er det viktig å møtes på like fot. Vi er ikke bedre enn dem, vi kan lære av hverandre. Samtidig kan vi bidra til at Kenya får hjelp til å utvikle seg, sier Ulla Staaff.
Leah
Prosjektet med å støtte klinikken i Talek har tre mål. I tillegg til å bedre helseforholdene for kvinner og barn i området, og bidra til å skaffe sykepleierutstyr, er det også et sentralt mål å skaffe penger til utdannelse. En kvinne i Kenya som får utdannelse, er med på å løfte samfunnet. Hun kan forsørge seg selv, hun trenger ikke å gifte seg og kanskje bli gravid allerede som 14-åring, i et samfunn der halvparten av kvinnene dør i forbindelse med svangerskap og fødsel.
Sykepleierstudenten Leah er et eksempel. Hun er oppvokst på barnehjem, uten egen familie, og nå får hun utdannelse på en anerkjent sykepleieskole. Timothy, en mannlig student som også utdanner seg til sykepleier, er en annen.
–For Leah har dette enorm betydning. Ikke minst er det viktig at det er klinikken i Talek som har plukket ut de to og sagt at «disse vi tror på», sier Inger Åsén.
Drivkraften
Hun medgir villig at hun er et rastløst, men samtidig engasjert menneske med bred erfaring med å jobbe i forskjellige kulturer. Hun har vært sykepleier i byen Nablus på Vestbredden, hun har vært i Saudi-Arabia og i Makedonia - i tillegg til 18 år som sykepleier i Meråker.
–Hovedsaken for meg er den personlige kontakten med mennesker gjennom mange år. Jeg kan støtte dem og fortelle dem at «dere gjør en fantastisk jobb». Jeg lærer så mye, og jeg får bort en del forutinntatte meninger. Dette gir meg næring til å fortsette!