Det er tydelig at alle millionene som Statoil har sprøytet inn for å berede grunnen, og i tillegg arbeidet til statoil-betalte petro-konsulenter, har gitt resultater. – Sortland kommunestyre er slett ikke alene om sitt flertalls-ja til konsekvensutredning i et av verdens mest sårbare havområder – og selvsagt har man rett i en del av begrunnelsen.

Olja har gitt oss økonomisk frihet og goder, langt ut over det menneskeheten for øvrig våger å drømme om. – Det er slett ikke sikkert at det blir oljeutblåsing og tilgrisete strendner. Det er heller ikke bomsikkert at selv spillolje vil knekke fiskestammene.…

Det kalles konsekvensutredning, men ingen skal være i tvil om at oljevirksomhet er målet.  – Kunnskap om konsekvenser er det ingen mangel på. Det er brukt tiltalls statlige millioner olje-kroner på seismikk-undersøkelser. Det er neppe noen tvil om at her er olje til flere års drift.

Politikere, kunnskap – hvem bedømmer?

Store mengder kunnskap om olje kontra øvige næringer er tilgjengelig. Det skulle være mer  enn nok utredninger for å si noe helt bestemt om konsekvensene. – Det er faktisk bare for politikerne, også rikspolitikerne og andre  interesserte, å sette seg inn i, og øse av tilgjengelig kunnskap.

Det er rett nok at det fins områder der konsekvensutredning ikke har ført til oljeplattformer, men det gjelder et absolutt fåtall. Konsekvensutredning er en forutsetning for å få tillatelse til  å sette i gang – og betyr derfor oftest i praksis oljevirkomhet.

Et springende spørsmål må være: Hvem skal bedømme konsekvensene? Det blir ingen enkel oppgave. Hvilke kriterier legges til gunn: Er det penger (les: oljenæringen sjøl), eller er det naturmangfold, tusenårig fiskeri og fiskeri-virksomhet på sjø og land? – Det gjelder det kortvarig mot det langsiktige. – Dette bør i anstendighetens navn være på plass på forhånd. 

Økonomisk fordel er legitimt

Ingen kan ha problemer med å forstå at alle som måtte ha økonomisk fordel av i olje-boring, uansett nivå, vil ønske såkalt konsekvens-utredning/oljeboring. Det er legitimt. – Nedbemanningen i oljenæringen, speselt i området rundt Stavanger, har ført til stor ledighet. Selvsagt ville det være en fordel for arbeids-folk, om i alle fall noen, kunne få jobb på fiskebankene i nord!

Oljenæringen sjøl og næringer som til nå har gjort gode penger på virksomheten, er i en slags solnedgang. Årsakene er mange. Blant annet finnes andre kilder til nødvendig energi som verden heller ønsker, også tydeliggjort i vårt eget land – foreløpig mest som prat.

I dag ligger halvparten av oljenæringens serviceflåte ved kai, med brukket rygg – og rederne har allerede tapt milliarder. Ingen vil/kan  kjøpe, selv ikke de nyeste spesial-fartøyene. Oljerigger kommer ikke i bruk av mangel på oppdrag – igjen på grunn av lave oljepriser. – Hugging av gamle oljeplattformer kunne være et alternativ – gi noen kortvarige arbeidspasser. – For øvrig et nødvendig arbeid som tvinger seg fram.

Lite troverdig

Norsk oljebidrag betyr omtent intet på verdensbasis, og at man skal kunne avverge verdens klimakrise ved å bore i Vesterålen, Lofoten og utenfor Senja lyder lite troverdig. – Det er rett og ganske klart at om ikke Norge borer, så er det andre som gjør det, og like skittent blir det uansett.

Ungdommens og vår alles moralske plikt

Den store forskjellen er at her har vi muligheten – faktisk også  moralsk plikt –  til å ta vare på et av verdens viktigste gyte- og oppvekstområder for flere fiskeslag. – Det vil si mat fra havet – varer som nok etter hvert blir mer etterspurt og høyere verdsatt enn all verdens olje. – Så enkelt er det faktisk! – At det er mange som ennå ikke har fått det med seg – er bare trist.

Det er godt å vite at samlet Lofoten går mot konsekvensutredning/oljeboring, det samme gjør Troms og Finnmark fylker. – På samme parti finner man også store deler av dagens reflekterte ungdommer – de som skal arve denne lille biten av jorden vår.

Det er kanskje vanskelig å være forbauset over flertallsvedtaket i Sortland kommunesstyre. – Som vesteråling får man likevel lov til å være skuffet, og tro at det er en forbigående kortsynthet.

Vesterålinger vil gjerne være i forkant.