– Hvem har ikke lyst til å leve et aktivt liv når vi bor her vi bor? spør Astrid.

En periode bodde hun i Oslo, og holdt på å bli steintuillat:

– Jeg gikk rundt i marka der uten å se noen ting. Jeg hadde sånn heimlengsel til denne naturen. Jeg tenkte at jeg skulle dra heim ei stund da, og så skulle jeg videre.

Dette var i slutten av 2002. Det er blitt mer enn ei stund.

Hun trives heime i Vesterålen, med base på Øverbø i Sortland. Uansett så er hun ikke noe bymenneske.

Fersk sjef

42-åringen er full av energi, initiativ og gode idéer. Det sier både venner og kolleger. Hun liker å holde et høyt tempo og få ting til å skje, noe som kan komme godt med i den nye jobben som reiselivssjef i Vesterålen. Foreløpig har hun bare et par dagers erfaring fra den.

– Akkurat nå er det småkaotisk. Men det er spennende, og vi gjør så utrolig mye artig. Siden jeg begynte i Vesterålen reiseliv har jeg gledet meg til å gå på jobb hver dag. Det er fordi jeg har så mange flotte mennesker rundt meg, det skjer noe nytt hele tida, og jeg får utfordret meg selv.

Hun har vært inne i Vesterålen reiseliv-systemet i mange år. Før hun ble øverste sjef var hun markedssjef. Det hele startet da hun jobbet med skilt på Trykkmann på Stokmarknes og traff daværende reiselivssjef Roy Odd Schøyen for første gang. Senere ble hun via et reklamebyrå satt til å lage reiseguider.

– Jeg kom med idéer til prosjekter de kunne kjøre, jeg ble leid inn til noen av dem, og så ballet det bare på seg. Roy så kanskje et potensial der.

Astrid er opptatt av å føre hans arbeidsmetoder og idéer videre, samtidig som hun har tenkt å spe på med noe nytt.

God på idéer

– Hvor kom de fra, disse idéene som du tenkte reiselivet kunne ha nytte av?

– Idéarbeid var en del av jobben mens jeg var i reklamebransjen, og noe jeg var vant med. I tillegg hadde jeg jobbet i ei aktivitetsbedrift, innen klatring og padling, og med ASKR (Arctic Sea Kayak Race). Jeg kjenner området og har en genuin interesse for det. Og så er jeg god på idéer, selv om ikke alt kan brukes. Det er da det er fint å ha folk rundt meg, så vi kan diskutere det i lag. Vi jobber som et team, selv om jeg vil ta en del avgjørelser som sjef.

Jobben blir også å ivareta alle medlemsbedriftene i Vesterålen, og følge opp nettverkene med andre reiselivssammenslutninger i fylket og landsdelen.

– Vi har et godt forhold til de andre reiselivsdestinasjonene rundt oss. Det nye nå blir at jeg får ansvar for å være med og ta beslutninger.

Fargerik

– Krever jobben også et skifte i klesstil?

– Hehe. Jeg har vært i en del viktige møter og vet hva som passer seg. Nei, det går bra. Men jeg tenkte vi skulle innføre Astrid-stil med to luer nede på kontoret. Jeg fryser! Og så har jeg aldri vært så opptatt av korrekt klesstil. Jeg tror ingen tar skade av hvordan jeg kler meg.

For ordens skyld, det vi har fått oppgitt på forhånd, er at Astrid liker å kle seg fargerikt, og noen ganger tre to luer utenpå hverandre. Over det for tida korte, flammerøde håret.

Dessuten liker hun å sette seg hårete mål for Vesterålen:

– Jeg regner sterkt med at om 15 år er Vesterålen et veldig, veldig kjent navn ute. Det kommer mange nysgjerrige innom når vi er på reiselivsmessene, som ønsker å oppleve vår region. Men det er ikke sikkert at det er masseturisme vi ønsker oss. Vi er stor på opplevelser, med kval og natursafarier som spydspiss. Og vi har bevisst markedsført dette med vandring. Det har eksplodert nå. Vi er blant de største i Nord-Norge på vandretrurisme, og vi er gled for den enorme jobben Bård har gjort i friluftsrådet med merking av stiene.

Sporty og makelig

Hun ser at dagens turister i stadig større grad etterspør aktiviteter, enten det er vandring eller sykkel. Flere sykkelstier er noe hun er opptatt av å få på plass.

Selv prøver hun å sykle til og fra jobb, for å røre på seg og få lufta hodet. Sykkelritt hadde hun lite erfaring med inntil den gangen hun slang med leppa på et møte i Harstad som handlet om etablering av ei nasjonal sykkelrute gjennom Lofoten og Vesterålen.

– Jeg var altfor stor i kjeften og sa at kem som helst kan sykle Insomnia. Så da ble jeg nødt til å gjøre det. Jeg kom meg igjennom rittet, selv om jeg var smågrinete innimellom. Jeg kunne nok sikkert trent mer på forhånd.

Hun beskrives som sporty og driver med både kajakkpadling og fjellklatring. Selv synes hun ikke hun er så veldig aktiv.

– Jeg er nok ikke av dem som bare ligger på sofaen, jeg har mange ulike interesser. Jeg liker å utfordre meg selv. Jeg mener: kor bor vi?

– Men jeg kan være makelig jeg også.

– Hva gjør du da?

– Ingenting. Jeg liker å drive med handarbeid, men blir fort lei. Jeg kan strikke en lest, og så kan det gå et år til jeg starter på neste.

Reiseglad

Astrid mener Vesterålen er det ideelle stedet for aktive opplevelser, så får hun heller loffe litt rundt ellers. Hun liker å reise, ikke bare i jobbsammenheng.

I fjor var det sykkelferie i Frankrike sammen med søsknene, i år ble det Portugal. Der ble det lite sykling.

– Det var 40 grader og vindstille. Så vi klarte ikke å gjøre så mye da. Men et fantastisk folkeslag var det, og jeg vil tilbake, utenfor sesongen.

Det er tilbakemeldingene hun ofte får fra turistene i Vesterålen også – om lokalbefolkningen her. De snakker om hjelpsomheten og imøtekommenheten.

– Folk elsker det, å treffe de lokale. Om du så bare smiler når turistene går forbi på gata.

 

Astrid tilbrakte barndommen på Øverbø sør for Sortland, hvor hun sprang rundt med stramme fletter. Det var mange unger der, og de var alltid ute. Det var hipp som happ om måltidene ble inntatt heime eller i nabohuset.

– Det er ikke alle i dag som har det utelivet vi hadde. Nei, jeg er bare glad vi vokste opp da, og jeg synes det er synd på dagens unge som skal presses inn i så mye.

Hun vokste opp som den yngste av fem søsken. Det ga henne noen fordeler.

– Det var alltid noen som passet på meg. Kanskje er det derfor jeg følte jeg fikk så stor frihet.

Rampete sauer

Også i dag bor hun på Øverbø, nær barndomsheimen. Hun er oppvokst med sauer, og for inntil noen få år siden holdt hun sauer først i Straumfjorden, så på Øverbø. Særlig nå om høsten under saueleitinga savner hun å ha dyrene.

– Jeg var veldig glad i sauene våre, og jeg trodde nok de hadde flere egenskaper enn de faktisk hadde. Det var bare noen få dyr vi hadde, men de gjorde mye ugagn, ler hun.

En gang, mens hun jobbet på Trykkmann, kom det telefon fra han som kjørte snøplogen i Eidsfjorden hvor hun da bodde: om hun ikke kunne komme og fjerne de sauene som gikk og dasset langs veien?

– Jeg liker å være sammen med dyr. De synes ikke det du sier er så fjottete. Tilbakemeldingene er udelt postive, sier Astrid, som nå kun har tid til to katter.

– Når man jobber og reiser så mye kan man ikke ha masse dyr.

Blyg aksjonist

Foruten uorganisert løping og leking utendørs, ble oppveksten brukt til å trene fotball og svømming. Og etter hvert å spille saksofon i juniorkorpset.

– Jeg kom litt prematurt inn i korpset, i forhold til ferdighetsnivået. Men det satt en kar og spilte obo ved siden av meg, og han telte takten for oss begge. Når jeg skulle begynne å spille fikk jeg en albue i sida, ler hun.

Politisk aktiv har hun aldri vært. Det nærmeste måtte være den gangen hun var litt engasjert i et stunt i regi av Natur og Ungdom. Det gikk ut på å løpe rundt og stoppe biler som gikk på tomgang.

– Men jeg var så sjenert, og syntes det var helt forferdelig. Saken var jo god, men jeg var veldig konfliktsky og selvsagt redd for at noen skulle bli rasende på meg.

– Den sjenansen, er den borte nå?

– Jeg har aldri hatt ønske om ei lederstilling. Det er jobben i seg selv som tiltrakk meg, selv om jeg tror jeg kan bli en god sjef.

Astrid tror sjenansen kan tre inn de gangene hun er ufrivillig stor i kjeften. Selv om hun med årene er blitt flinkere til å tenke seg om to ganger.

– Man blir jo så ivrig. Jeg er veldig engasjert, og av og til ender man opp med å være mer synlig enn man ønsket i utgangspunktet. Selv om det ikke er noe feil med det.

Selvkritisk

Litt sjenert fortsatt, og snill. Men hun kan også være tydelig og bestemt, noe som av og til kan komme litt overraskende på, ifølge de som kjenner henne godt.

– Det kan noen ganger være brå overganger mellom tøys, spøk og alvor. Jeg er litt selvkritisk og opptatt av at ting skal gjøres ordentlig. Det skal være kvalitet på det som leveres og jeg liker ikke å komme for seint til avtaler. Men jeg synes ikke det er negativt at man vil at ting skal være så perfekt som mulig.

– Får vi se store endringer i reiselivet med deg ved roret?

– Vi får se. Noe vil det nok bli, selv om det har vært gjort en fantastisk jobb til nå. Vi i Vesterålen reiseliv må bli mer synlig, det er helt klart. Jeg vil at folk skal skjønne mer hva vi holder på med.

For Astrid er det kort avstand mellom hennes personlige interesser og det hun jobber med til daglig. Særlig gjelder det opplevelsesturismen.

– Det er lettere å selge noe du tror på. Jeg håper at lokalbefolkningen også begynner å dra enda større nytte av alle de tilbudene vi har her. Det er mye ferie man kan ha lokalt. Men jeg tror vi er flinke til det i Vesterålen, faktisk.