Barnevernsbarna taper

Skolen må i sterkere grad på banen for barnevernsbarna.

Denne artikkelen er over syv år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Den siste tiden har ulike medier satt søkelys på barnevernsbarns utdanningssituasjon. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufetat) og Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Statistisk sentralbyrå har utarbeidet nye tall som viser sammenhengene mellom det å få hjelp av barnevernet, og resultatene i skolen. Tallene viser at bare 40 prosent av dem som har tiltak fra barnevernet fullfører skolegangen innen 5 til 6 år, mot 80 prosent av befolkningen for øvrig.

Norge har et godt skolevesen, men det kan bli enda mye bedre når det gjelder å støtte opp om barn og unge som er i fare for å ikke gjennomføre utdanningen sin. I 2013 utga Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova) rapporten Skoleresultater og utdanningssituasjon for barn i barnevernet. Denne rapporten bygget også på større internasjonale studier som blant annet løftet frem systemsvikt og manglende oppfølging og forståelse av barnevernsbarns utdanningssituasjon.

Les også

Vern barnet, ikke foreldrene

I Dagbladet 24. januar 2017 viser Mari Trommald, direktør i Bufetat, til flere viktige tiltak som skal forbedre utdanningssituasjonen for barn i barnevernet. Samarbeid mellom skole og barnevern er ett av de foreslåtte tiltakene.

Godt samarbeid mellom skolen og barnevernet er helt sentralt for å kunne støtte disse barna i å fullføre utdanning. I dag vet vi dessverre mer om hva som kjennetegner dårlig samarbeid enn hva som kjennetegner godt samarbeid på dette fagfeltet. I det nye bachelorprogrammet i spesialpedagogikk ved Universitetet i Bergen vil blant annet tverrfaglig samarbeid mellom utdanningssektoren og helse- og sosialsektoren bli ett av flere aktuelle tema som inngår i utdanningen.

Både opplæringsloven og lov om barnevernstjenester pålegger samarbeid mellom skole og barnevern. Likevel vet vi at et slikt samarbeid avhenger av aktive, engasjerte fagpersoner som kan dra lasset sammen til det beste for barna. Et godt samarbeid avhenger av at skolens ledelse, rektorer og ledere for barnevernstjenesten støtter opp om de ansattes tverrfaglige samarbeid. I tillegg må fagpersoner ha faglig trygghet, kunnskap om tverrfaglig samarbeid og kunnskap om hvilke samarbeidsferdigheter som kreves.

Hva vet vi om hvilke behov barn med tiltak fra barnevernet har i skolen? Hvordan fungerer tilpasset opplæring og spesialundervisning for disse elevene? Vi trenger mer forskning, men noe av det vi vet er at skolen bør få et enda tydeligere lovverk og retningslinjer for tverrfaglig samarbeid som samtidig ivaretar barnas rett til inkluderende opplæringstilbud. En bør også vurdere om ansvarsgrupper bør lovfestes siden dette er grupper der fagfolk som samarbeider og koordinerer tiltak knyttet til barnas ulike behov for hjelp og støtte møtes.

Les også

Barnevernet er ikke et monster

Både nasjonal og internasjonal forskning viser at skolen i større grad bør delta i debatten knyttet til barn og unge som er i utdanning og som har fått eller mottar tiltak fra barnevernet. Dette gjelder både tverrfaglig samarbeid og hvilke behov disse barna har i opplærings- og utdanningssituasjonen. Mesteparten av denne debatten og ulike problemstillinger som løftes frem kommer gjerne fra andre fagfelt enn fra skolen selv.

Mestring av skolen og å fullføre utdanning er selve inngangsbilletten til å bli en aktiv deltaker i samfunnet. Derfor må skolen i sterkere grad på banen for barnevernsbarna.