Bysyklene er en gave til byen

Dette er en forbrytelse så mikroskopisk at diskusjonen hører hjemme over en kaffetrakter på Juridisk fakultet.

Denne artikkelen er over seks år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I BT 26. mai forsøker stipendiatene Håvard Ormberg og Kristian Strømsnes å styrke mistanken om at byrådet i Bergen brøt regelverket da de tok imot bysykler som gave fra Sparebanken Vest. Argumentene deres er lite overbevisende. Å hevde at saken dreier seg om en «kamuflert anskaffelse» virker mest som ordkløveri.

Regelverket om offentlige anskaffelser har bl.a til hensikt å sørge for fri konkurranse, og å unngå at det offentlige kjøper tjenester på bakgrunn av uformell kontakt mellom offentlig ansatte og private aktører (korrupsjon, vennetjenester o.l).

Les også

Slik omgikk kommunen anbudsreglene i bysykkel-saken

EØS-regelverket sier at anskaffelser på over 1,75 mill skal ut på anbud, men Ormberg og Strømsnes må da skjønne at dette kun gjelder offentlige anskaffelser, og at de midlertidige bysyklene i dette tilfellet slett ikke er noen offentlig anskaffelse?

Det er Bergens innbyggere som skal bruke syklene, og kommunen er bare en formell mottaker og slett ingen «kjøper» av noe som helst i denne saken. For bysyklene skal jo Bergen kommune betale null kroner. Hvordan mener Ormberg og Strømsnes at anbuds-teksten skulle vært formulert? Kanskje noe à la: «Bergen kommune ønsker seg bysykler og har tenkt å betale kr. null til den som kan tilby det»?

Sparebanken Vest skal betale for det hele, og dermed er dette en gave på lik linje med de mange andre samfunnsnyttige bidragene banken har pålagt seg selv å gi.

Les også

Samarbeid om bysyklar var mitt initiativ

«Dette ser ikke ut som en gave», sier Ormberg og Strømsnes i et intervju. Neivel? Hva begrunner de det med? Er det fordi det står Sparebanken Vest med små bokstaver på bakskjermen, og at dette egentlig dreier seg om snikreklame? Da er en gave altså ikke egentlig en gave hvis det står et navn underst på til-fra lappen? Sammenlignet med tidligere forsøk på reklamefinansierte sykler, er kontrasten til dagens løsning stor:

• Her er det ingen lysende skjermer à la Clear Channel eller JC Decaux, og reklame-effekten er kun bagatellmessig. Det er ganske smålig å mistenkeliggjøre en virksomhet som har gitt hundrevis av millioner til gode formål gjennom årenes løp. At gavene helst også skal gi banken litt positivt omdømme tilbake, er ikke problematisk, verken juridisk eller etisk.
• Eller er grunnen til at dette «ikke ser ut som noen gave» en annen? Er det fordi kommunen i mange år, med skiftende politisk ledelse, har ønsket seg bysykler? Er en gave altså ikke lenger en gave hvis noen har ønsket seg gaven?

Les også

Kommunen tok kontakt med sykkelleverandør

Om Bergen kommune tidligere har vært i kontakt med leverandører av bysykler, og forhørt seg om løsninger og betingelser uten å kjøpe eller tegne kontrakter, fratar det da kommunen retten til å motta bysykler i gave fra en allmennyttig bank ved neste korsvei? Skal kommunen som prøver å kvitte seg med jumbo-plassen i sykkeltilrettelegging, få kritikk når de endelig finner et tiltak som faktisk lar seg gjennomføre?

Hva er problemet? Bergen får snart bysykler, og alle bør glede seg over at det finnes banker som er programforpliktet til å gi deler av overskuddet sitt tilbake til samfunnet. Om Bergen kommune skulle ha påtatt seg en for stor rolle i å legge til rette for at dette skulle skje, er det i tilfelle en forbrytelse så mikroskopisk at diskusjonen hører hjemme over en kaffetrakter på Juridisk fakultet, ikke i byens største avis.

Et annet spørsmål man også kan diskutere, er dette: Er regelverket et mål i seg selv, eller et middel for å gjøre verden bedre?

• Har du meninger? Send innlegg til debatt@bt.no og følg oss på Facebook!