Dagen feminismen ble mer inkluderende

Selv om Kvinnedagen ble startet av en sosialist, betyr ikke det at 8. mars bare er for sosialister.

Denne artikkelen er over syv år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

«De kommer til å ødelegge 8. mars» hvisket nabobordet i det vi kom inn. Det skulle vise seg å bli en selvoppfyllende profeti for Kvinnefrontens medlemmer.

For vi kan forstå reaksjonen. Vi kom mange fra Venstre og Unge Venstre denne gangen. Vi vil være med å feire kvinnedagen og gi feminismen et bredere nedslagsfelt. Siste gang vi deltok var for fire år siden. Da ble vi skjelt ut, og bedt om å gå hjem og grine når vi sa dem imot. I fjor skjedde det samme på parolemøte i Oslo. Grunnen vår for å ha vært fraværende er derfor ikke et manglende engasjement for kvinnesaker, men en følelse av å ikke være ønsket. Så for å tørre å stå stormen gikk vi dit «mannsterke».

Vi skulle være rause mot paroler vi var bare litt uenig med, tåle at våre paroler ble nedstemt og endret på, være forberedt på hersketeknikker. Vi var til og med forberedt på at menn ble nektet stemmerett. Det virket som hele salen godtok at menn fikk dette i år, da et overveldende flertall stemte for i begynnelsen av møtet. Sakene våre var heller ikke blitt valgt for å provosere, vi tok verken tok opp kjønnskvotering eller sexkjøpsloven som vi blir anklaget for å ha fått inn på årets parolemøte.

Les også

Sjølvinnsikt på kvinnedagen

Tre kvarter senere stormer seks-åtte mennesker ut i det sekundet deres parole, «Amnesty motvirker sexkjøpsloven og svikter kvinnene», ble nedstemt.

Vi vil ha en kvinnebevegelse som respekterer hverandre, med kvinner fra alle ulike partier, organisasjoner, med ulike meninger. Men å foreslå paroler som rakker ned på andre organisasjoner som skal gå i samme tog er ufint. Spesielt når Amnesty har gjort så mye bra for kvinner utsatt for vold.

Selv skal noen av oss gå bak parolen vår «Kvinner skal ikke ties i hjel, ikke i mediene, ikke i kommentarfeltene» som også Kvinnefronten stemte for. Slik oppførselen var under denne samlingen burde kanskje forslaget utvides til å også gjelde for parolemøter. Vi er der nemlig ikke for å ødelegge kvinnebevegelsen, men for å bli hørt på lik linje som andre feminister.

Vi ønsker en kvinnedag som skal være inkluderende. Selv om dagen ble startet av en sosialist, betyr ikke det at 8. mars bare er for sosialister. Kvinnelig stemmerett og retten til abort var noe vi fikk til sammen, da vi ikke oppførte oss som én borgerlig og én sosialistisk bevegelse. Det at vi i Venstre og Unge Venstre stiller med så mange på parolemøte viser bare at vi tar kvinnedagen på alvor. Hvorfor dette blir oppfattet (som så mange andre år) som en ren provokasjon får Kvinnefronten svare for.

Kvinnesaken er for tung til å vinne om vi alle skal stå på vår egen tue. La kvinnedagen være bred og inkluderende, og la alle som vil kjempe for kvinner og feministers sak slippe til. Dette er for viktig til at vi ikke skal forene oss. Vi gleder oss til å gå i et 8. mars tog som inkluderer alle feminister, uansett hvilke meninger en har!